Aktiv risiko
Hva er aktiv risiko?
Aktiv risiko er en type risiko som et fond eller en forvaltet portefølje skaper når den forsøker å slå avkastningen til referanseindeksen den sammenlignes med. Risikokarakteristikker til et fond kontra dets referanseindeks gir innsikt i et fonds aktive risiko.
Forstå aktiv risiko
Aktiv risiko er risikoen en forvalter tar i sin innsats for å overgå en referanseindeks og oppnå høyere avkastning for investorer. Aktivt forvaltede fond vil ha risikoegenskaper som varierer fra deres referanseindeks. Generelt søker passivt forvaltede fond å ha begrenset eller ingen aktiv risiko sammenlignet med referanseindeksen de forsøker å gjenskape.
Aktiv risiko kan observeres gjennom en sammenligning av flere risikoegenskaper. Tre av de beste risikomålingene for aktive risikosammenligninger inkluderer beta,. standardavvik eller volatilitet og Sharpe Ratio. Beta representerer et fonds risiko i forhold til referanseindeksen. En fondsbeta større enn én indikerer høyere risiko, mens en fondsbeta under én indikerer lavere risiko.
Standardavvik eller volatilitet uttrykker variasjonen av de underliggende verdipapirene på en omfattende måte. Et fondsvolatilitetsmål som er høyere enn referanseindeksen viser høyere risiko, mens et fondsvolatilitet under referanseindeksen viser lavere risiko.
Sharpe Ratio gir et mål for å forstå meravkastningen som en funksjon av risikoen. En høyere Sharpe Ratio betyr at et fond investerer mer effektivt ved å tjene en høyere avkastning per risikoenhet.
Måling av aktiv risiko
Det er to generelt aksepterte metoder for å beregne aktiv risiko. Avhengig av hvilken metode som brukes, kan aktiv risiko være positiv eller negativ. Den første metoden for å beregne aktiv risiko er å trekke referanseindeksens avkastning fra investeringens avkastning. For eksempel, hvis et aksjefond ga en avkastning på 8 % i løpet av et år mens den relevante referanseindeksen ga en avkastning på 5 %, ville den aktive risikoen være:
Aktiv risiko = 8 % - 5 % = 3 %
Dette viser at 3 % av meravkastningen ble oppnådd fra enten aktivt verdipapirvalg, markedstiming eller en kombinasjon av begge. I dette eksemplet har den aktive risikoen en positiv effekt. Men hadde investeringen gitt en avkastning på mindre enn 5 %, ville den aktive risikoen vært negativ, noe som indikerer at verdipapirvalg og/eller markedstidsbeslutninger som avvek fra referanseindeksen var dårlige beslutninger.
Den andre måten å beregne aktiv risiko på, og den som brukes oftere, er å ta standardavviket til differansen mellom investerings- og referanseavkastning over tid. Formelen er:
Aktiv risiko = kvadratroten av (summering av ((avkastning (portefølje) - avkastning (referanseindeks))² / (N - 1))
Anta for eksempel følgende årlige avkastning for et verdipapirfond og dets referanseindeks:
År én: fond = 8 %, indeks = 5 %År to: fond = 7 %, indeks = 6 %År tre: fond = 3 %, indeks = 4 %År fire: fond = 2 %, indeks = 5 %
Forskjellene er like:
*År ett: 8% - 5% = 3%År to: 7% - 6% = 1%År tre: 3% - 4% = -1%År fire: 2% - 5% = -3% *
Kvadratroten av summen av forskjellene i annen, delt på (N - 1) er lik den aktive risikoen (der N = antall perioder):
Aktiv risiko = Sqrt( ((3%²) + (1%²) + (-1%²) + (-3%²)) / (N -1) ) = Sqrt( 0,2% / 3 ) = 2,58 %
Eksempel ved bruk av aktiv risikoanalyse
Oppenheimer Global Opportunities Fund er et godt historisk eksempel på et fond som gikk bedre enn sin referanseindeks med aktiv risiko, og det er nyttig for å illustrere konseptet.
Oppenheimer Global Opportunities Fund er et aktivt forvaltet fond som søker å investere i både amerikanske og utenlandske aksjer. Den bruker MSCI All Country World Index som referanseindeks. For året 2017 registrerte den en ettårig avkastning på 48,64 % mot en avkastning på 21,64 % for MSCI All Country World Index.
TTT
Fondets beta- og standardavvik viser den aktive risikoen lagt til i forhold til referanseindeksen. Sharpe-forholdet viser at fondet genererer høyere meravkastning per risikoenhet enn referanseindeksen.
Aktiv risiko vs. gjenværende risiko
Restrisiko er selskapsspesifikke risikoer, som streik, utfall av rettssaker eller naturkatastrofer. Denne risikoen er kjent som diversifiserbar risiko, siden den kan elimineres ved tilstrekkelig diversifisering av en portefølje. Det finnes ingen formel for å beregne restrisiko ; i stedet må den ekstrapoleres ved å trekke den systematiske risikoen fra den totale risikoen.
Aktiv risiko oppstår gjennom porteføljeforvaltningsbeslutninger som avviker en portefølje eller investering fra dens passive referanseindeks. Aktiv risiko kommer direkte fra menneskelige eller programvarebeslutninger. Aktiv risiko skapes ved å ta en aktiv investeringsstrategi i stedet for en helt passiv. Restrisiko er iboende for hvert enkelt selskap og er ikke forbundet med bredere markedsbevegelser.
Aktiv risiko og gjenværende risiko er grunnleggende to forskjellige typer risikoer som kan håndteres eller elimineres, men på forskjellige måter. For å aktivt eliminere risiko, følg en rent passiv investeringsstrategi. For å eliminere gjenværende risiko, invester i et tilstrekkelig stort antall ulike selskaper innenfor og utenfor selskapets bransje.
##Høydepunkter
– Konkret er aktiv risiko forskjellen mellom den forvaltede porteføljens avkastning minus referanseavkastningen over en viss tidsperiode.
– Alle porteføljer har risiko, men systematisk og gjenværende risiko er ute av hendene på en porteføljeforvalter, mens aktiv risiko oppstår direkte fra aktiv forvaltning i seg selv.
- Aktiv risiko oppstår fra aktivt forvaltede porteføljer, for eksempel verdipapirfond eller hedgefond, ettersom den søker å slå referanseindeksen.
