Obligasjonsforhold
Hva er obligasjonsforholdet?
Obligasjonsforholdet er et finansielt forhold som uttrykker innflytelsen til en obligasjonsutsteder ved å undersøke verdien av utestående obligasjoner og når de forfaller. Belåning refererer til all lånt kapital, for eksempel gjeld utstedt i form av obligasjoner eller annen gjeld.
Forstå obligasjonsforholdet
Obligasjonsforholdet uttrykker formelt forholdet mellom obligasjoner utstedt av et firma som en prosentandel av dets totale kapitalstruktur. Kapitalstruktur refererer til hvordan et selskap finansierer sin drift og vekst gjennom bruk av ulike finansieringskilder, nemlig gjeld og egenkapital.
Telleren for obligasjonsforholdet fanger opp den totale verdien av eventuelle langsiktige obligasjoner som selskapet har utstedt med forfallsdatoer over ett år. Kortsiktige gjeldsforpliktelser, dvs. de med forfall på mindre enn ett år, tas ikke med i denne beregningen. Nevneren fanger opp hele firmaets kapitalstruktur ved å bruke virksomhetsverdien (EV), men eksklusive kontanter og kortsiktig gjeld. Enterprise value er et mål på et selskaps totale verdi, ofte brukt som et mer omfattende alternativ til aksjemarkedsverdi. EV inkluderer i sin beregning markedsverdien til et selskap, men også dets gjeld.
Obligasjonsforhold = (Verdi av obligasjoner med forfall etter ett år)/(Verdi av obligasjoner forfaller etter ett år + verdi av egenkapital)
Tolking av bindingsforholdet
Gjeld kan være et gunstigere middel for å finansiere driften på grunn av skattefordelene. Det lar også selskaper beholde eierskapet, i motsetning til å utstede egenkapital, som lar eksterne aksjonærer eie en del av firmaet. Selv om gjeld har noen fordeler fremfor egenkapital i kapitalstrukturen, kan for mye gjeld bli en byrde for ethvert firma. Hvis inntektene faller for firmaet, på grunn av en lavkonjunktur eller mindre etterspørsel etter produktene, for eksempel, vil firmaet fortsatt være pålagt å betale tilbake obligasjonseierne. Obligasjonsforholdet lar investorer analysere selskapets gjeldsbelastning og bidrar til å danne en mening om firmaets evne til å betale tilbake gjelden og unngå konkurs i tilfelle en nedgang i inntektene.
Generelt sett blir en obligasjonsandel som overstiger 33 % sett på som over gjennomsnittlig belåning. Det typiske unntaket fra dette gjelder energiselskaper, som normalt har forholdstall på dette eller høyere nivå. Obligasjonsforholdet er bare ett av mange forhold som brukes til å undersøke den økonomiske helsen til obligasjonsutstedere, og bør analyseres i forbindelse med annen forholdsanalyse. Siden det er viktig å vite hvor godt en virksomhet forvalter gjelden sin, brukes også ofte følgende belåningsgrad: Gjeld/EBITDA,. EBIT/rentekostnad og gjeld-til-egenkapital (D/E)-forhold.
##Høydepunkter
Et obligasjonsforhold større enn en tredjedel er en indikasjon på over gjennomsnittlig belåning tatt av et selskap.
Obligasjonsforholdet brukes til å måle den økonomiske innflytelsen til et firma basert på nivået av langsiktig gjeld det har blitt utstedt.
Forholdet deler den nominelle verdien av langsiktige obligasjoner av et firma med bedriftsverdien, unntatt kontanter eller kortsiktig gjeld.
