Rentetakstruktur

Hva er en rentebegrensningsstruktur?

En rentebegrensningsstruktur refererer til bestemmelsene som regulerer renteøkninger på kredittprodukter med variabel rente . Et rentetak er en grense for hvor høyt en rente kan stige på gjeld med variabel rente. Rentetak kan settes på tvers av alle typer produkter med variabel rente.

Imidlertid brukes rentetak ofte i boliglån med variabel rente og spesifikt boliglån med justerbar rente (ARM).

Hvordan rentetak fungerer

Rentetakstrukturer tjener til fordel for låntakeren i et stigende rentemiljø. Laksene kan også gjøre produkter med variabel rente mer attraktive og økonomisk levedyktige for kundene.

Variabel rente

Långivere kan tilby et bredt spekter av produkter med variabel rente. Disse produktene er mest lønnsomme for långivere når rentene stiger og mest attraktive for låntakere når rentene faller.

Produkter med variabel rente er designet for å svinge med det endrede markedsmiljøet. Investorer i et produkt med variabel rente vil betale en rente som er basert på en underliggende indeksert rente pluss en margin lagt til indeksrenten.

Kombinasjonen av disse to komponentene resulterer i låntakerens fullt indekserte rente. Långivere kan indeksere den underliggende indekserte renten til forskjellige referanseindekser, hvor det vanligste er deres prime rate eller en amerikansk statsrente.

Långivere setter også en margin i underwritingsprosessen basert på låntakers kredittprofil. En låntakers fullt indekserte rente vil endre seg etter hvert som den underliggende indekserte renten svinger.

Hvordan rentetak kan struktureres

Rentetak kan ha ulike former. Långivere har en viss fleksibilitet i å tilpasse hvordan et rentetak kan struktureres. Det kan være en samlet grense på renten for lånet. Grensen er en rente som lånet ditt aldri kan overstige, noe som betyr at uansett hvor mye renten stiger i løpet av lånets løpetid, vil lånerenten aldri overstige den forhåndsbestemte rentegrensen.

Rentetak kan også struktureres for å begrense inkrementelle økninger i rentesatsen på et lån. Et boliglån med justerbar rente eller ARM har en periode der renten kan justeres og øke hvis boliglånsrentene stiger.

ARM-renten kan settes til en indeksrente pluss noen få prosentpoeng lagt til av utlåner. Rentetakstrukturen begrenser hvor mye en låntakers rente kan justeres eller flyttes høyere i løpet av tilpasningsperioden. Med andre ord, produktet begrenser antall renteprosentpoeng ARM kan bevege seg høyere.

Rentetak kan gi låntakere beskyttelse mot dramatiske renteøkninger og gir også et tak for maksimale rentekostnader.

Eksempel på en rentebegrensningsstruktur

Boliglån med regulerbar rente har mange variasjoner av rentetaksstrukturer. For eksempel, la oss si at en låntaker vurderer en 5-1 ARM, som krever en fast rente i fem år etterfulgt av en variabel rente etterpå, som tilbakestilles hver 12. måned.

Med dette boliglånsproduktet tilbys låntakeren en 2-2-5 rentetakstruktur. Rentetakstrukturen er brutt ned som følger:

• Det første tallet refererer til den innledende inkrementelle økningsgrensen etter at rentebindingsperioden utløper. Med andre ord er 2 % det maksimale satsen kan øke etter at rentebindingsperioden utløper om fem år. Hvis fastrenten ble satt til 3,5 %, ville taksten på satsen være 5,5 % etter utløpet av femårsperioden.

• Det andre tallet er en periodisk 12-måneders inkrementell økningstak, noe som betyr at etter at femårsperioden er utløpt, vil prisen justeres til gjeldende markedsrenter én gang per år. I dette eksemplet vil ARM ha en grense på 2 % for den justeringen. Det er ganske vanlig at det periodiske taket kan være identisk med det første taket.

• Det tredje tallet er levetidsbegrensningen, som setter det maksimale rentetaket. I dette eksemplet representerer de fem maksimale renteøkningene på boliglånet.

Så la oss si at den faste satsen var 3,5 % og satsen ble justert høyere med 2 % under den første trinnvise økningen til en sats på 5,5 %. Etter 12 måneder steg boliglånsrentene til 8 %; lånerenten vil bli justert til 7,5 % på grunn av 2 %-grensen for den årlige justeringen. Hvis rentene økte med ytterligere 2 %, ville lånet bare øke med 1 % til 8,5 %, fordi levetidsgrensen er fem prosentpoeng over den opprinnelige fastrenten.

Periodisk rentetak vs. rentetak

Et periodisk rentetak refererer til den maksimale rentejusteringen som er tillatt i en bestemt periode av et rentetilpasningslån eller boliglån. Det periodiske rentetaket beskytter låntakeren ved å begrense hvor mye et boliglånsprodukt med justerbar rente (ARM) kan endres eller justeres i løpet av et enkelt intervall. Det periodiske rentetaket er bare en komponent i den generelle rentebegrensningsstrukturen.

Begrensninger for et rentetak

Begrensningene i en rentetakstruktur kan avhenge av hvilket produkt en låntaker velger ved inngåelse av boliglån eller lån. Hvis rentene stiger, vil renten justere seg høyere, og låntakeren hadde kanskje hatt bedre utgangspunkt i å inngå et fastrentelån.

Selv om taksten begrenser den prosentvise økningen, øker fortsatt rentene på lånet i et miljø med stigende rente. Låntakere må med andre ord ha råd til den verste scenariorenten på lånet dersom rentene stiger betydelig.

Høydepunkter

– Et rentetak er en grense for hvor høyt en rente kan stige på gjeld med flytende rente. Rentetak brukes ofte i boliglån med variabel rente og spesifikt boliglån med justerbar rente (ARM).

– Rentetak kan ha en overordnet grense for renten for lånet og også være strukturert for å begrense inkrementelle økninger i rentesatsen på et lån.

– Rentetak kan gi låntakere beskyttelse mot dramatiske renteøkninger og også gi et tak for maksimale rentekostnader.