Kredittspredning
Hva er obligasjonskredittspredning?
Obligasjonskredittspread (i motsetning til opsjonskredittspread) indikerer de forskjellige avkastningene til to obligasjoner med samme løpetid, men forskjellige kredittvurderinger. Sagt på en annen måte, obligasjonskredittspread måler forskjellen i avkastning mellom to obligasjoner på grunn av ulike risikonivåer.
Du tenker kanskje: «Jeg investerer ikke i obligasjoner. Hvorfor skal jeg bry meg om obligasjonskredittspread?» En grunn er at obligasjonskredittspreader kan være en ledende indikator på det generelle økonomiske miljøet. Obligasjonskredittspread er også en risikoanalyse på høyt nivå av låntakeren (obligasjonsutstederen), slik at investorer kan bruke obligasjonskredittspreaden som en markør for en utsteders eller en industris kredittverdighet.
Viktige takeaways
- Obligasjonskredittspread er et øyeblikksbilde av de ulike avkastningene mellom en statsobligasjon (T-obligasjon) og en bedriftsobligasjon eller kommuneobligasjon med samme (eller lignende) løpetid.
– Generelt er det slik at jo høyere spredning, desto mer risikofylt er bedrifts- eller kommuneobligasjonen.
– Alle andre faktorer likt har kortere obligasjoner smalere kredittspreader fordi misligholdsrisikoen øker med lengre løpetid.
– Obligasjonskredittspreader beveger seg kontinuerlig, akkurat som aksjekurser.
– En innsnevrende obligasjonskredittspread kan peke på bedre økonomiske forhold og lavere samlet risiko.
- En økende obligasjonskredittspread tyder vanligvis på forverrede økonomiske forhold og høyere samlet risiko.
Hvordan beregne obligasjonskredittspredning
Bruk følgende ligning for å beregne en obligasjonskredittspread:
Kredittspread = avkastning på selskapsobligasjoner – avkastning på statsobligasjoner
Noen investorer erstatter en referanserente på obligasjoner etter eget valg i stedet for statsobligasjonsrenten. I så fall vil du bruke følgende ligning i stedet:
Kredittspread = foretaksobligasjonsrente – referanserente på obligasjoner
Er opsjonskredittspredning det samme som obligasjonskredittspredning?
Kredittspread kan referere enten til en opsjonsinvesteringsstrategi eller til obligasjoner, og dette er to vidt forskjellige ting. Følgende termer er alle relatert til opsjonsstrategier:
Debetspredning
Spread for kredittsalg
Spredning av kredittsamtaler
Jernsommerfugl ("In-a-Gadda-Da-Vida," noen?)
Kondor av jern
Kort sommerfugl
Kort kondor
Denne artikkelen fokuserer utelukkende på obligasjonskredittspread, som noen ganger kalles rentespreaden.
Eksempel på obligasjonskredittspredning
La oss vurdere obligasjonskredittspread som eksemplifisert ved to hypotetiske obligasjoner fra forskjellige utstedere. For det første har vi en 10-års statsobligasjon (T-note) utstedt av den amerikanske føderale regjeringen. Den andre obligasjonen er en 10-årig Alphabet (bedrifts) obligasjon. Alle diskusjoner om obligasjonskredittspread antar yield-to-maturity (YTM), som ofte bare refereres til som yielden.
Den hypotetiske avkastningen, eller renten, på den 10-årige T-seddelen er 1,54 %, og den hypotetiske avkastningen på den 10-årige Alphabet-obligasjonen er 3,60 %. I dette eksemplet tilbyr Alphabet-obligasjonen en spredning på 2,06 % over T-seddelen:
3,60 % – 1,54 % = 2,06 %
Kredittspreaden kan også omtales som en risikopremie på 206 basispunkter.
En statsobligasjon som T-seddelen brukes ofte som referanserente fordi amerikanske statsobligasjoner anses som det som er nærmest en risikofri investering, med en nesten ikke-eksisterende sannsynlighet for mislighold. Obligasjonskredittspreaden kvantifiserer den ekstra risikoen långivere tar når de kjøper bedriftsgjeld (obligasjoner) kontra statsgjeld (obligasjoner) med samme eller lignende løpetid.
Hva er en normal obligasjonskredittspredning?
Historisk sett er 2 % den gjennomsnittlige kredittspreaden mellom 2-årige BBB-rangerte selskapsobligasjoner (se nedenfor for mer om obligasjonskredittvurderinger) og 2-årige amerikanske statsobligasjoner. Imidlertid endres økonomiske forhold nå så raskt at en gjennomsnittlig kredittspread kan være en saga blott. Grav ned i ulike statistikker og grafer relatert til obligasjonskredittspreaden (både nåværende og historisk) i FREDs nettdatabase fra Federal Reserve Bank of St. Louis.
Hva indikerer obligasjonskredittspredning om markedsforhold?
Obligasjonskredittspread kan være et klokkeslett for generelle økonomiske forhold. Endringer i obligasjonskredittspread kan antyde følgende:
Endre oppfatning av misligholdsrisiko hos en spesifikk obligasjonsutsteder
Endrede oppfatninger av generelle markedsforhold
Begge ovenfor
La oss si at markedet blir mer skeptisk til kredittverdigheten til det fiktive selskapet Wheels-R-We (en tradisjonell bilprodusent som produserer gassdrevne biler). Følgelig øker eller utvider spredningen for Wheels-R-We obligasjoner. Dette betyr at avkastningen (renten) blir presset høyere for Wheels-R-We-obligasjoner i forhold til referanserenten. Hvis markedene totalt sett blir mer negative og risikovillige, har obligasjonskredittspreadene generelt en tendens til å øke.
Men hvis sentimentet forbedres mot enten Wheels-R-We eller bilindustrien generelt, vil de relevante kredittspreadene falle, eller smale. I dette tilfellet synker avkastningen for Wheels-R-We-obligasjoner. Innsnevring av kredittspreader kan indikere forbedret privat (bedrift eller kommunal) kredittverdighet sammen med generell økonomisk vekst.
Hvorfor har obligasjoner kredittvurdering?
Hver gang du låner penger, aksepterer du risikoen for at låntakeren vil misligholde, eller ikke klarer å betale tilbake hele lånet. Kredittvurderingen til hver enkelt obligasjon kvantifiserer delvis risikoen for mislighold.
Hvis du kjøper en obligasjon, låner du penger til obligasjonsutstederen. Med en statsobligasjon (T-obligasjon) låner du penger til onkel Sam; med en kommunal obligasjon i Miami låner du ut til byen Miami; med en Ford-selskapsobligasjon låner du til Ford Motor Company. Hver obligasjonsutsteder (en låntaker) mottar en kredittvurdering fra enten Moody's eller Standard & Poor's (S&P). For Moody's kredittvurderingstabell, se denne PDF-en; S&P forklarer sin vurderingsprosess her.
Den høyeste kredittratingen er Aaa/AAA (Moody's/S&P), og den laveste kredittratingen er Caa3/D. Kredittvurderinger er også delt inn i to grupper: investeringsgrad og ikke-investeringsgrad (eller "high yield"). Til slutt vurderes hver enkelt obligasjonsemisjon individuelt. Individuell rating betyr at obligasjoner utstedt av samme organisasjon, men på ulike tidspunkt eller med ulike løpetider, kan ha ulike kredittvurderinger.
Obligasjonsinvestorer bruker kredittspreaden til å veie risikoen for mislighold mot den potensielle belønningen av en obligasjonsavkastning. Andre faktorer som påvirker risikoen for mislighold inkluderer det brede økonomiske miljøet og stabiliteten eller ustabiliteten i obligasjonsutstederens industri – for eksempel den tradisjonelle bilindustrien i perioden med økende «grønne» reguleringer angående elbiler.
Kan kredittspredningen være negativ?
En negativ kredittspread for obligasjoner kan være en varsler om spesifikke økonomiske endringer. I løpet av det tidlige 21. århundre introduserte akademikere og praktikere flere statistiske prismodeller for obligasjonskredittspread. Forretningsanalysefirmaet Dun & Bradstreet publiserte en omfattende analyse av slike modeller som inkluderer informasjon om negativ obligasjonskredittspread.
Høydepunkter
En strategi for kredittspredningsopsjoner bør resultere i en netto kreditt, som er den maksimale fortjenesten traderen kan tjene.
En kredittspread reflekterer forskjellen i avkastning mellom en statsobligasjon og selskapsobligasjon med samme løpetid.
– En kredittspread kan også referere til en opsjonsstrategi hvor en høypremieopsjon skrives og en lavpremieopsjon kjøpes på samme underliggende verdipapir.
- Obligasjonskredittspreader er ofte et godt barometer for økonomisk helse - utvidelse (dårlig) og innsnevring (god).
