Effekttest
Hva er en effekttest?
Effekttesten er en metode som brukes for å vurdere den diskriminerende effekten av kredittpolitikk. Det lovfestede grunnlaget er Equal Credit Opportunity Act (ECOA),. som forbyr kredittnektelser på grunnlag av rase, farge, religion, nasjonal opprinnelse, seksuell sivilstatus eller alder.
Forstå effekttesten
Effekttesten er basert på en juridisk teori kalt "uensartet innvirkning", som foreslår at diskriminering kan forekomme uten at et selskap eller en enkeltperson åpenlyst viser partiskhet mot en beskyttet klasse. Snarere kan diskriminering tilskrives et bredt spekter av sosioøkonomiske og kulturelle faktorer som har den effekten å skape hindringer for noen låntakere. Ulik innvirkning ble først skissert i Fair Housing Act,. som er tittel VII i Civil Rights Act av 1968.
I løpet av Civil Rights-æraen ble den uensartede virkningen lagt merke til i den utbredte praksisen med redlining,. der bankene nektet boliglån i visse nabolag som de hadde tegnet "røde linjer" rundt på et kart. Mens bankene kunne hevde at beslutningene deres var basert på forretningsmessige bekymringer om levedyktigheten til lån i disse nabolagene, ble retningslinjene i praksis stort sett implementert i afroamerikanske nabolag og var derfor diskriminerende.
Kontrovers rundt effekttesten
For å motvirke disse mindre åpenlyse formene for diskriminering, antar effekttester at demografisk og statistisk informasjon kan brukes til å demonstrere diskriminerende praksis. Effekttester er imidlertid kontroversielle, fordi demografisk informasjon ikke er helt empirisk og i seg selv kan manipuleres for å gi ønskede resultater. Dessuten kan noen kreditt- og ansettelsespraksis som er statistisk diskriminerende være rettferdiggjort under noen omstendigheter.
For eksempel har Høyesterett slått fast at bedrifter har rett til å screene potensielle ansatte for kriminelle poster selv om en større andel av afroamerikanske menn har kriminelle poster. Equal Employment Opportunity Commission gir detaljert veiledning om tillatt bruk av kriminell bakgrunnsscreening. Det er ikke en absolutt rettighet. Bakgrunnsvisninger må være "jobbrelaterte og i samsvar med forretningsmessig nødvendighet."
Høyesterett har også begrenset uensartede konsekvenskrav, noe som gir bankene rett til å basere effekttesten på låntakere som har lignende beliggenhet. Det vil si at de må være i lignende markeder, ha søkt om lignende kredittprodukter og ha tilsvarende kredittverdighet. Banker kan også forsvare seg ved å sitere en legitim forretningsbegrunnelse.
Til slutt må enhver løsning på diskrimineringen være like effektiv som den statistisk diskriminerende metoden med en legitim forretningsmessig begrunnelse. Og for å bli funnet i strid med diskrimineringslovene, må banken ha kjent til den andre forretningsmetoden tidligere, men likevel valgt å ikke bruke den.
Høyesteretts avgjørelse førte til det som er kjent som regel B i tittel VII. Det er nå grunnlaget for effekttesten som brukes av Consumer Financial Protection Bureau.
Gjelder fra okt. I 2020 ga Department of Housing and Urban Development (HUD) ut en ny regel for ulik innvirkning som flytter bevisbyrden til saksøkeren for å bevise diskriminering. Imidlertid ble implementeringen av regelen pålagt før den trådte i kraft. I juni 2021 utstedte HUD en Notice of Proposed Rule Making (NPRM) som ville oppheve den nye regelen, og forsøkte å gå tilbake til den tidligere bevisbyrden, og dermed gjøre det mindre tyngende for saksøkere som søker lettelse.
##Høydepunkter
– Grunnlaget for effekttesten er Equal Credit Opportunity Act (ECOA), som forbyr kredittnektelser på grunnlag av rase, hudfarge, religion, nasjonal opprinnelse, seksuell sivilstatus eller alder.
- Gjelder okt. I 2020 ga Department of Housing and Urban Development (HUD) ut en ny regel for ulik innvirkning som flytter bevisbyrden til saksøkeren for å bevise diskriminering.
– Effekttesten er en metode som brukes for å vurdere den diskriminerende effekten av kredittpolitikk.
