Meravkastning

Hva er meravkastning?

Meravkastning er avkastning oppnådd utover avkastningen til en proxy. Meravkastning vil avhenge av en utpekt investeringsavkastningssammenlikning for analyse. Noen av de mest grunnleggende avkastningssammenlikningene inkluderer en risikofri rente og benchmarks med lignende risikonivåer som investeringen som analyseres.

Forstå meravkastning

Meravkastning er en viktig beregning som hjelper en investor å måle ytelse sammenlignet med andre investeringsalternativer. Generelt håper alle investorer på positiv meravkastning fordi det gir en investor mer penger enn de kunne ha oppnådd ved å investere andre steder.

Meravkastning identifiseres ved å trekke avkastningen av en investering fra den totale avkastningsprosenten oppnådd i en annen investering. Ved beregning av meravkastning kan flere avkastningsmål brukes. Noen investorer ønsker kanskje å se meravkastning som forskjellen i investeringen over en risikofri rente.

Andre ganger kan meravkastning beregnes i forhold til en nært sammenlignbar referanseindeks med lignende risiko- og avkastningsegenskaper. Å bruke nært sammenlignbare referanseindekser er en avkastningsberegning som resulterer i et mål for meravkastning kjent som alfa.

Generelt kan avkastningssammenlikninger være enten positive eller negative. Positiv meravkastning viser at en investering gikk bedre enn sammenligningen, mens en negativ avkastningsforskjell oppstår når en investering gir dårligere resultater. Investorer bør bare huske på at å sammenligne investeringsavkastning med en referanseindeks gir en meravkastning som ikke nødvendigvis tar hensyn til alle de potensielle handelskostnadene til en sammenlignbar proxy.

For eksempel, bruk av S&P 500 som referanse gir en meravkastningsberegning som vanligvis ikke tar hensyn til de faktiske kostnadene som kreves for å investere i alle 500 aksjer i indeksen eller forvaltningsgebyrer for å investere i et S&P 500-forvaltet fond.

Meravkastning vs. Risikoløse priser

Risikoløse og lavrisikoinvesteringer brukes ofte av investorer som søker å bevare kapital for ulike mål. Amerikanske statsobligasjoner anses vanligvis som den mest grunnleggende formen for risikofrie verdipapirer. Investorer kan kjøpe amerikanske statsobligasjoner med løpetider på én måned, to måneder, tre måneder, seks måneder, ett år, to år, tre år, fem år, syv år, 10 år, 20 år og 30 år.

Hver løpetid vil ha en annen forventet avkastning som finnes langs den amerikanske statskassens rentekurve. Andre typer lavrisikoinvesteringer inkluderer innskuddsbevis, pengemarkedskontoer og kommunale obligasjoner.

Investorer kan bestemme meravkastningsnivåer basert på sammenligninger med risikofrie verdipapirer. For eksempel, hvis det ettårige Treasury har gitt en avkastning på 2,0 % og teknologiaksjen Meta (tidligere Facebook) har gitt 15 %, så er meravkastningen oppnådd for å investere i Meta 13 %.

###Alfa

Ofte vil en investor ønske å se på en mer sammenlignbar investering når de bestemmer meravkastning. Det er der alfa kommer inn. Alpha er resultatet av en mer snevert fokusert beregning som kun inkluderer en referanseindeks med sammenlignbare risiko- og avkastningsegenskaper til en investering. Alfa beregnes vanligvis i investeringsfondsforvaltning som meravkastningen en fondsforvalter oppnår over et fonds oppgitte referanseindeks.

Bred aksjeavkastningsanalyse kan se på alfaberegninger sammenlignet med S&P 500 eller andre brede markedsindekser som Russell 3000. Når investorer analyserer spesifikke sektorer, vil investorer bruke referanseindekser som inkluderer aksjer i den sektoren. Nasdaq 100 kan for eksempel være en god alfa-sammenligning for large cap-teknologi.

Generelt søker aktive fondsforvaltere å generere litt alfa for sine kunder utover et fonds oppgitte referanseindeks. Passive fondsforvaltere vil søke å matche beholdningen og avkastningen til en indeks.

Tenk på et amerikansk verdipapirfond med store selskaper som har samme risikonivå som S&P 500-indeksen. Hvis fondet genererer en avkastning på 12 % i løpet av et år når S&P 500 bare har gått 7 % frem, vil differansen på 5 % anses som alfaen generert av fondsforvalteren.

Meravkastning vs. Risikokonsepter

Som diskutert har en investor mulighet til å oppnå meravkastning utover en sammenlignbar proxy. Imidlertid er mengden meravkastning vanligvis forbundet med risiko. Investeringsteori har bestemt at jo mer risiko en investor er villig til å ta, desto større mulighet har de for høyere avkastning. Som sådan er det flere markedsmålinger som hjelper en investor å forstå om avkastningen og meravkastningen de oppnår er verdt.

###Beta

Beta er en risikomåling kvantifisert som en koeffisient i regresjonsanalyse som gir korrelasjonen mellom en individuell investering og markedet (vanligvis S&P 500). En beta på én betyr at en investering vil oppleve samme nivå av avkastningsvolatilitet fra systematiske markedsbevegelser som en markedsindeks.

En beta over én indikerer at en investering vil ha høyere avkastningsvolatilitet og derfor høyere potensial for gevinst eller tap. En beta under én betyr at en investering vil ha mindre avkastningsvolatilitet og derfor mindre bevegelse fra systematiske markedseffekter med mindre potensial for gevinst, men også mindre potensial for tap.

Beta er en viktig beregning som brukes når du genererer en Efficient Frontier-graf for å utvikle en kapitalallokeringslinje som definerer en optimal portefølje. Eiendelsavkastning på en effektiv grense beregnes ved å bruke følgende kapitalkapitalprisingsmodell :

$\begin &R_a = R_ + \beta \times (R_m - R_) \ &\textbf \ &R_a = \text{Forventet avkastning på et verdipapir} \ &R_ = \text \ &R_m = \text \ &\beta = \text \ &R_m - R_ = \text \ \end$

Beta kan være en nyttig indikator for investorer når de skal forstå deres meravkastningsnivåer. Statspapirer har en beta på omtrent null. Dette betyr at markedsendringer ikke vil ha noen effekt på avkastningen til en statskasse, og de 2,0 % opptjent fra det ettårige statskassen i eksemplet ovenfor er risikofri.

Meta på den annen side har en beta på omtrent 1,29, så systematiske markedsbevegelser som er positive vil føre til høyere avkastning for Meta enn S&P 500-indeksen totalt sett og vice versa.

Jensens Alpha

I aktiv forvaltning kan fondsforvalter alfa brukes som en beregning for å evaluere ytelsen til en forvalter totalt sett. Noen fond gir sine forvaltere et resultathonorar som gir ekstra insentiv for fondsforvaltere til å overgå sine referanseindekser. I investeringer er det også en metrikk kjent som Jensens Alpha. Jensens Alpha søker å gi åpenhet rundt hvor mye av en forvalters meravkastning som var relatert til risiko utover et fonds referanseindeks.

Jensens Alpha er beregnet av:

$\begin &\text{Jensen's Alpha} = R_i - (R_f + \beta (R_m - R_f) )) \ &\textbf \ &R_i = \text{Realisert avkastning av porteføljen eller investeringen} \ &R_f = \text \ \ &\beta = \text{Beta av investeringsporteføljen} \ &\text \ &R_m = \text \ \end$

En Jensens alfa på null betyr at den oppnådde alfaen nøyaktig kompenseres av investoren for den ekstra risikoen som tas i porteføljen. En positiv Jensen's Alpha betyr at fondsforvalteren overkompenserte investorene sine for risikoen, og en negativ Jensen's Alpha ville være det motsatte.

Sharpe-forhold

I fondsforvaltning er Sharpe Ratio en annen beregning som hjelper en investor å forstå deres meravkastning når det gjelder risiko.

Sharpe-forholdet beregnes av:

$\begin &\text = \frac{ R_p - R_f }{ \text{Porteføljestandardavvik} } \ &\textbf \ &R_p = \text{Porteføljeretur} \ \ &R_f = \text \ \end$

Jo høyere Sharpe-forholdet til en investering er, desto mer kompenseres en investor per risikoenhet. Investorer kan sammenligne Sharpe-forhold for investeringer med lik avkastning for å forstå hvor meravkastning oppnås på en mer forsvarlig måte. For eksempel har to fond en ettårig avkastning på 15 % med en Sharpe Ratio på 2 vs. 1. Fondet med en Sharpe Ratio på 2 gir mer avkastning per risikoenhet.

Spesielle hensyn

Kritikere av verdipapirfond og andre aktivt forvaltede porteføljer hevder at det er nesten umulig å generere alfa på en konsistent basis på lang sikt, som et resultat av at investorer da teoretisk sett er bedre stilt ved å investere i aksjeindekser eller optimaliserte porteføljer som gir dem et nivå av forventet avkastning og et meravkastningsnivå over risikofri rente.

Dette bidrar til å argumentere for å investere i en diversifisert portefølje som er risikooptimalisert for å oppnå det mest effektive nivået av meravkastning i forhold til risikofri rente basert på risikotoleranse.

Det er her Efficient Frontier og Capital Market Line kan komme inn. The Efficient Frontier plotter en grense for avkastning og risikonivåer for en kombinasjon av aktivapoeng generert av Capital Asset Pricing Model. An Efficient Frontier vurderer datapunkter for hver tilgjengelig investering en investor måtte ønske å vurdere å investere i. Når en effektiv grense er tegnet, tegnes kapitalmarkedslinjen for å berøre den effektive grensen på det mest optimale punktet.

Med denne porteføljeoptimaliseringsmodellen utviklet av finansielle akademikere, kan en investor velge et punkt langs kapitalallokeringslinjen å investere i basert på deres risikopreferanse. En investor med null risikopreferanse vil investere 100 % i risikofrie verdipapirer.

Det høyeste risikonivået vil investere 100 % i kombinasjonen av eiendeler foreslått ved skjæringspunktet. Å investere 100 % i markedsporteføljen vil gi et bestemt nivå på forventet avkastning med meravkastning som forskjellen fra den risikofrie renten.

Som illustrert fra Capital Asset Pricing Model, Efficient Frontier og Capital Allocation Line, kan en investor velge nivået av meravkastning de ønsker å oppnå over risikofri rente basert på mengden risiko de ønsker å ta på seg.

##Høydepunkter

• Meravkastning er et viktig hensyn ved bruk av moderne porteføljeteori som søker å investere med en optimalisert portefølje.

• Meravkastning vil avhenge av en utpekt investeringsavkastningssammenlikning for analyse.

• Risikofri rente og referanseindekser med lignende risikonivåer som investeringen som analyseres, brukes ofte til å beregne meravkastning.

– Alfa er en type meravkastningsmåling som fokuserer på ytelsesavkastning utover en tett sammenlignbar referanseindeks.

• Meravkastning er avkastning oppnådd utover avkastningen til en proxy.