Alfa

Hva er alfa?

Den første bokstaven i det greske alfabetet, alfa (α), har kommet til å betegne noe av primær eller vesentlig betydning. I finans er en investering med høy alfa en investering som har overgått referanseindeksen når det gjelder avkastning.

Alfa er et risikoforhold som måler hvor godt et verdipapir,. som f.eks aksjefond eller til og med en aksje,. har prestert i forhold til en markedsindeks,. for eksempel S&P 500. Alfa er sammenkoblet med beta (β),. den andre bokstaven i det greske alfabetet, som måler en eiendels volatilitet.

I aktivt forvaltede verdipapirfond og ETFer blir alfa sett på som en indikator på fondsforvalterens ytelse. En positiv alfa viser at fondet har prestert bedre enn referanseindeksen, mens en negativ alfa viser at fondet har prestert dårligere. Det er også viktig å merke seg at alfa måles etter at forvaltningshonorarer (f.eks. utgiftsforhold ) er tatt ut.

Begrepet alfa stammer fra introduksjonen av vektede indeksfond; alpha ble opprettet som en måte å sammenligne aktiv investering med passiv indeksinvestering.

Eksempel på alfa

Alfa uttrykkes i numeriske termer: Jo høyere alfatallet er, jo bedre. For eksempel betyr et fond med en alfa på 5 at det gikk 5 % bedre enn markedet. Hvis fondet hadde en alfa på -2, ville det bety at det gikk under referanseindeksen med 2 %. En alfa på null betyr at ytelsen samsvarte med referansen.

Hvordan bruker jeg Alpha? Hvordan virker det?

Alfa er en historisk måling – den er ikke fremtidsrettet. Vanligvis er alfa basert på vekst i resultat per aksje. Når det gjelder verdipapirfond, bestemmes alfa ved å beregne meravkastningen fra det veide gjennomsnittet av aksjene i fondet.

Hvorfor er alfa viktig?

Alpha er viktig fordi poenget med å investere er å generere en positiv avkastning - vanligvis en som er større enn inflasjonsraten eller ytelsen til markedet for øvrig. Og mens den langsiktige trenden for markedet er oppe, er det mange fond som genererer mye høyere avkastning enn markedsindeksene. Investorer bør vurdere hvor mye risiko de er villige til å ta for å få den belønningen, og en måte å måle det på er gjennom alfa.

Hvordan beregner jeg alfa?

For å beregne et fonds alfa, bruk følgende ligning:

Alfa = (R - R_f) - Beta * (R_m - R_f)

Hvor:

• R er porteføljens avkastning.

• Rf er den risikofrie avkastningen.

• Rm er avkastningen til markedet eller en referanseindeks.

• Beta er porteføljens risiko.

La oss beregne alfaen til et aksjefond. Vi vil anta at den faktiske avkastningen til fondet er 20, den risikofrie avkastningen er 5 %, dens beta er 1,1, og referanseindeksens avkastning er 20 %.

Dens alfa vil være:

Alfa = (R - R_f) - Beta * (R_m - R_f)

Alfa = (0,20 - 0,05) - 1,1 (0,20 - 0,08)

Alfa = 0,018 eller 1,8 %

Verdipapirfondet klarte seg bedre enn sin referanseindeks med 1,8 %, så det har en alfa på 1,8.

Hvordan fungerer Alpha med beta? Hva regnes som "god" alfa?

Beregningen av alfa inkluderer måling av beta. Faktisk kan du til og med si at alfa avhengig av beta. Fordi alfa bestemmes av både risiko og ytelse, kan to fond ha samme avkastning, men faktisk ha svært forskjellige alfaer på grunn av deres ulike beta.

De fleste investorer vil heller ha et fond med høy alfa og lav beta fordi det betyr at det har markedsslående avkastning med relativt liten risiko. Imidlertid kan aggressive investorer sette pris på en høyere beta fordi deres investeringsstrategi drar nytte av volatilitet.

Mer konservative investorer vil vanligvis ikke like fond med høy alfa og høy beta; for eksempel, hvis de nærmer seg pensjonisttilværelsen og vet at de trenger å ta ut penger – de vil ikke gjøre det når det er mye volatilitet.

Så "god alfa" avhenger av risikotoleransen din.

Er en negativ alfa dårlig?

ikke alltid. For eksempel, i 2020, kan et fond ha hatt en høy alfa fordi forvalteren "var heldig" og vektet det tungt i aksjer i Tesla da aksjen skjøt 700 % i været. Samtidig kan et fonds dårligere ytelse skyldes mer høye forvaltningshonorarer enn elendig aksjevalg. Alfa er ikke permanent; en høy alfa i dag kan bli en lav alfa neste inntektssesong, og omvendt.

Hva er noen andre statistiske målinger som brukes til å beregne avkastning?

Alfa og beta utgjør et prisaspekt kjent som kapitalverdimodellen, som er en del av en investeringsteori fra det 20. århundre kjent som moderne porteføljeteori (MPT). Målet med MPT var å identifisere og sette sammen en diversifisert blanding av investeringer for å overgå, eller maksimere markedsavkastningen, samtidig som de tar lav eller minimal risiko.

Og selv om alfa og beta er gode mål på fondets ytelse, er det andre tekniske indikatorer som investorer også kan ha nytte av å vurdere. Korrelasjon måler styrken og retningen til et fonds med referanseindeksen. Standardavvik måler variasjonen i et fonds avkastning over en periode. Alle disse beregningene er en del av den grunnleggende analysen av et selskap, som kan sees ved å gjennomgå regnskapet.

Å undersøke flere beregninger kan gi et mer helhetlig bilde av en investeringsbil. Tross alt er en velinformert investor en lønnsom investor.

##Høydepunkter

• Aktive porteføljeforvaltere søker å generere alfa i diversifiserte porteføljer, med diversifisering ment å eliminere usystematisk risiko.

– Fordi alfa representerer ytelsen til en portefølje i forhold til en referanseindeks, anses den ofte å representere verdien som en porteføljeforvalter legger til eller trekker fra et fonds avkastning.

• Alfa refererer til meravkastning opptjent på en investering over referanseavkastningen.

• Jensens al pha tar hensyn til kapitalprisingsmodellen (CAPM) og inkluderer en risikojustert komponent i sin beregning.