valutaintervensjon

Hva er valutaintervensjon?

En valutaintervensjon er et pengepolitisk verktøy som innebærer at en sentralbank tar en aktiv, deltakende rolle i å påvirke pengemidlers overføringskurs for den nasjonale valutaen, vanligvis med sine egne reserver eller sin egen myndighet til å generere valutaen. Sentralbanker, spesielt de i utviklingsland, griper inn i valutamarkedet for å bygge reserver til seg selv eller gi dem til landets banker. Målet deres er ofte å stabilisere valutakursen.

Forstå valutaintervensjon

Når en sentralbank øker pengemengden gjennom sine ulike måter å gjøre det på, må den være forsiktig med å minimere utilsiktede effekter som løpende inflasjon. Suksessen til valutaintervensjon avhenger av hvordan sentralbanken steriliserer virkningen av sine intervensjoner, samt generelle makroøkonomiske retningslinjer fastsatt av regjeringen.

To vanskeligheter som sentralbanker står overfor, er å bestemme tidspunktet og mengden av intervensjon, da dette ofte er en dømmekraft snarere enn et kaldt, hardt faktum. Mengden reserver, typen økonomiske problemer landet står overfor, og de stadig skiftende markedsforholdene krever at en god del forskning og forståelse er på plass før man bestemmer hvordan man skal ta en produktiv handling. I noen tilfeller kan det være nødvendig å ta et korrigerende inngrep kort tid etter første forsøk.

Hvorfor gripe inn?

Valutaintervensjon kommer i to varianter. For det første kan en sentralbank eller regjering vurdere at valutaen sakte har blitt ute av synkronisering med landets økonomi og har negative effekter på den. For eksempel kan land som er sterkt avhengige av eksport oppleve at valutaen deres er for sterk til at andre land har råd til varene de produserer. De kan gripe inn for å holde valutaen på linje med valutaene til landene som importerer varene deres.

Den sveitsiske nasjonalbanken (SNB) tok denne typen tiltak fra september 2011 til januar 2015. SNB satte en minimumskurs mellom sveitsiske franc og euro. Dette hindret den sveitsiske francen i å styrke seg utover et akseptabelt nivå for andre europeiske importører av sveitsiske varer.

Denne tilnærmingen var vellykket i tre og et halvt år, hvoretter SNB bestemte at de måtte la den sveitsiske francen flyte fritt. Plutselig, uten forvarsel, slapp den sveitsiske sentralbanken minimumskursen. Dette hadde svært negative konsekvenser for noen virksomheter, men generelt har den sveitsiske økonomien vært upåvirket av intervensjonen.

Intervensjon kan også være en kortsiktig reaksjon på en bestemt hendelse. En engangshendelse kan føre til at et lands valuta beveger seg i én retning på svært kort tid. Sentralbanker vil gripe inn med det eneste formål å skaffe likviditet og redusere volatiliteten. Etter at SNB løftet gulvet i sin valuta mot euro, stupte sveitserfrancen med hele 25 prosent. SNB intervenerte på kort sikt for å stoppe francen fra å falle ytterligere og dempe volatiliteten.

Risiko for valutaintervensjon

Valutaintervensjoner kan være risikable fordi de kan undergrave en sentralbanks troverdighet hvis den ikke klarer å opprettholde stabilitet. Å forsvare den nasjonale valutaen mot spekulasjoner var en utløsende årsak til valutakrisen i Mexico i 1994, og var en ledende faktor i den asiatiske finanskrisen i 1997.

##Høydepunkter

– Stabilisering gjør at investorer kan være mer komfortable med transaksjoner med den aktuelle valutaen.

– Valutastabilisering kan kreve kortsiktige eller langsiktige intervensjoner.

– Destabiliserende effekter kan komme fra både markedskrefter og ikke-markedskrefter.

– Valutaintervensjon refererer til innsats fra sentralbanker for å stabilisere en valuta.