Fremføring av tap
Hva er et tapsfremføring?
Et fremførbart underskudd refererer til en regnskapsteknikk som bruker inneværende års netto driftsunderskudd (NOL) på fremtidige års nettoinntekt for å redusere skatteforpliktelsen. For eksempel, hvis et selskap opplever negativ netto driftsinntekt (NOI) i år ett, men positiv NOI i påfølgende år, kan det redusere fremtidig fortjeneste ved å bruke NOL-fremføringen til å registrere noe eller hele tapet fra det første året i de påfølgende årene . Dette resulterer i lavere skattbar inntekt i positive NOI-år, og reduserer beløpet selskapet skylder staten i skatt. Fremførbare tap kan også referere til fremførbare tap.
Forstå tapsfremføringer
Før implementeringen av Tax Cuts and Jobs Act (TCJA) i 2018, tillot Internal Revenue Service (IRS) virksomheter å bære netto driftstap (NOL) fremover 20 år til netto mot fremtidig fortjeneste eller bakover to år for en umiddelbar refusjon av tidligere betalte skatter. Etter 20 år utløper eventuelle gjenværende tap og kan ikke lenger brukes til å redusere skattepliktig inntekt .
For skatteår som begynner 1. januar 2018 eller senere, har TCJA fjernet den toårige tilbakeføringsbestemmelsen, bortsett fra visse oppdrettstap, men tillater en ubestemt fremføringsperiode. Imidlertid er fremføringen nå begrenset til 80 % av hvert påfølgende års nettoinntekt. Tap som stammer fra skatteår som begynner før 1. januar 2018, er fortsatt underlagt de tidligere skattereglene, og eventuelle gjenværende tap vil fortsatt utløpe etter 20 år .
NOL-fremføringer føres som eiendeler i selskapets balanse. De tilbyr en fordel for selskapet i form av fremtidige skattepliktbesparelser. Det opprettes en utsatt skattefordel for fremføringen av NOL, som motregnes mot nettoinntekt i fremtidige år. Kontoen for utsatt skattefordel trekkes opp hvert år, for ikke å overstige 80 % av nettoinntekten i ett av de påfølgende årene, inntil saldoen er oppbrukt .
NOL-fremføringsbestemmelsen knyttet til føderale inntektsskatter ble opprinnelig introdusert som en del av Revenue Act av 1918. Noen stater har strengere grenser for statlig inntektsskatt på fremføring eller tilbakeføring .
Opprinnelig var denne føderale inntektsskattebestemmelsen ment å være en kortvarig fordel for selskaper som pådrar seg tap knyttet til salg av krigsrelaterte gjenstander i tiden etter første verdenskrig. I løpet av de påfølgende årene har avsetningens varighet for fremføringer blitt utvidet, redusert, utelatt og gjeninnført. Formålet med å beholde bestemmelsen var å jevne ut skattebyrden for selskaper hvis primærvirksomhet er syklisk, men ikke i tråd med et standard skatteår .
Spesielle hensyn
For å bruke NOL-fremføringer effektivt, bør bedrifter kreve dem så snart som mulig. Tapene er ikke indeksert med i flasjon,. og som følge av dette blir kravet reelt mindre hvert år.
For eksempel, hvis en bedrift taper $100 000 i inneværende skatteår, selv om den kan føre tapet videre i de neste 20 årene, vil det sannsynligvis ha større innvirkning jo raskere det blir hevdet. Som et resultat av inflasjon er det mest sannsynlig at $100 000 vil ha mindre kjøpekraft og mindre reell verdi om 20 år.
Eksempel på fremføring av tap
Tenk deg at et selskap tapte 5 millioner dollar det ene året og tjente 6 millioner dollar det neste. Overføringsgrensen på 80 % av 6 millioner dollar er 4,8 millioner dollar. Hele underskuddet fra det første året kan fremføres i balansen til det andre året som en utsatt skattefordel.
Tapet, begrenset til 80 % av inntekten det andre året, kan deretter brukes i det andre året som en kostnad på resultatregnskapet. Det senker nettoinntekten, og dermed den skattepliktige inntekten, for det året til 1,2 millioner dollar. En utsatt skattefordel på $200 000 ($5 millioner - $4,8 millioner) vil forbli på balansen.
Høydepunkter
Fremførbare underskudd brukes til å spre et løpende netto driftsunderskudd (NOL) over påfølgende års netto driftsinntekter (NOI) for å redusere fremtidig skatteplikt.
Tax Cuts and Jobs Act (TCJA) fjernet den 2-årige tilbakeføringsbestemmelsen, utvidet den 20-årige fremføringsavsetningen på ubestemt tid, og begrenset fremføringen til 80 % av nettoinntekten i ethvert fremtidig år.
Netto driftsunderskudd med opprinnelse i skatteår som starter før 1. januar 2018, er fortsatt underlagt de tidligere fremføringsreglene.
