Parallelllån

Hva er et parallelllån?

Et parallelllån er en firepartsavtale der to morselskaper i forskjellige land låner penger i sin lokale valuta, for så å låne ut pengene til det andres lokale datterselskap.

Hensikten med et parallelllån er å unngå å låne penger på tvers av landegrenser med mulige restriksjoner og gebyrer. Hvert selskap kan sikkert gå direkte til valutamarkedet (forex) for å sikre sine midler i riktig valuta, men de vil da stå overfor valutarisiko.

De første parallelllånene ble implementert på 1970-tallet i Storbritannia for å omgå skatter som ble pålagt for å gjøre utenlandske investeringer dyrere. I dag har valutabytteavtaler stort sett erstattet denne strategien, som ligner på et rygg-til-rygg-lån.

Hvordan et parallelllån fungerer

La oss for eksempel si at et indisk selskap har et datterselskap i Storbritannia og et britisk selskap har et datterselskap i India. Hvert firmas datterselskap trenger tilsvarende 10 millioner britiske pund for å finansiere sine operasjoner og investeringer. I stedet for at hvert selskap låner i sin hjemmevaluta og deretter konverterer midlene til den andre valutaen, inngår de to morselskapene en parallell låneavtale.

Det indiske selskapet låner 909 758 269 rupier (tilsvarer 10 millioner pund) fra en lokal bank. Samtidig låner det britiske selskapet 10 millioner pund fra sin lokale bank. De låner deretter ut pengene til den andres datterselskaper, og blir enige om en definert tidsperiode og rente (de fleste lån av denne typen forfaller innen 10 år). Ved slutten av løpetiden på lånene betales pengene tilbake med renter, og morselskapene betaler tilbake pengene til hjemmebankene sine. Ingen veksling fra en valuta til en annen var nødvendig, og derfor var verken de to datterselskapene eller deres morselskaper utsatt for valutarisiko på grunn av svingninger i valutakursen for rupi/pund.

Selskaper kan også gi direkte lån til hverandre, og hoppe over bruken av banker helt. Når låneperioden utløper, nedbetaler selskapet lånet til fastrente etter avtale ved starten av låneperioden, og sikrer seg dermed mot valutarisiko i løpet av lånet.

[Viktig: Ved å la hver part låne midler i sin egen valuta, forsøker et parallelllån å unngå valutarisiko – en negativ endring i valutakurser mellom to valutaer.]

Fordeler og ulemper med et parallelllån

Parallelle lån unngår som nevnt valutarisiko og muligens juridiske begrensninger av utlån over landegrensene. De åpner også for lavere renter ettersom hvert lokalt selskap kan ha en fordel ved å låne på hjemmebanen, i motsetning til å låne som det lokale datterselskapet til et utenlandsk selskap. Kredittvurderingen til datterselskapet er kanskje ikke så høy, og som et utenlandsk selskap kan den anses som mer risikofylt.

Ved å forfølge parallelle lån er det største problemet selskapene står overfor å finne motparter med lignende finansieringsbehov. Og selv om de finner passende partnere, kan det hende at vilkårene og betingelsene som ønskes av begge ikke stemmer overens. Noen parter vil benytte megler, men da må megleravgift legges til finansieringskostnaden.

Misligholdsrisiko er også et problem, ettersom en unnlatelse fra den ene partens side med å betale tilbake lånet i tide ikke frigjør forpliktelsene til den andre parten. Vanligvis utlignes denne risikoen av en annen finansiell avtale, eller av en beredskapsklausul dekket i den opprinnelige låneavtalen.

Spesielle hensyn for et parallelllån

Selskaper kan oppnå den samme sikringsstrategien ved å handle i valutamarkedene, enten kontanter eller futures. Og faktisk, ettersom valutahandelen har utvidet seg de siste to tiårene, med digitale plattformer som tillater handel nesten døgnet rundt, har parallelle lån blitt mindre vanlig. Likevel kan de være mer praktiske, spesielt hvis de to partene planlegger å låne direkte til hverandre.