Kvalifisert institusjonell plassering (QIP)
Hva er en kvalifisert institusjonell plassering (QIP)
En kvalifisert institusjonell plassering (QIP) er i sin kjerne en måte for børsnoterte selskaper å skaffe kapital uten å måtte sende inn juridiske papirer til markedsregulatorer. Det er vanlig i India og andre sørøstasiatiske land. Securities and Exchange Board of India ( SEBI) opprettet regelen for å unngå selskapers avhengighet av utenlandske kapitalressurser.
Hvordan en kvalifisert institusjonell plassering (QIP) fungerer
En kvalifisert institusjonell plassering (QIP) var opprinnelig en betegnelse på en verdipapiremisjon gitt av Securities and Exchange Board of India (SEBI). QIP lar et indisk-notert selskap skaffe kapital fra innenlandske markeder uten å måtte sende inn noen forhåndsutstedelse til markedsregulatorer. SEBI begrenser selskaper til kun å skaffe penger gjennom å utstede verdipapirer.
SEBI la frem retningslinjene for denne unike veien for indisk finansiering 8. mai 2006. Den primære grunnen til å utvikle QIPs var å hindre India fra å være for mye avhengig av utenlandsk kapital for å finansiere sin økonomiske vekst.
Før QIP var det en økende bekymring fra indiske regulatorer om at dets innenlandske selskaper fikk for lett tilgang til internasjonal finansiering via amerikanske depotbevis (ADR), konvertible obligasjoner i utenlandsk valuta (FCCB) og globale depotbevis (GDR), i stedet for indisk- baserte kapitalkilder. Myndighetene foreslo QIP-retningslinjene for å oppmuntre indiske selskaper til å skaffe midler innenlands i stedet for å benytte seg av utenlandske markeder.
QIPer er nyttige av flere grunner. Bruken av dem sparer tid ettersom utstedelsen av QIPs og tilgangen til kapital er langt raskere enn gjennom et offentlig oppfølgingstilbud (FPO). Hastigheten er fordi QIP-er har langt færre juridiske regler og forskrifter å følge, noe som gjør dem mye mer kostnadseffektive. Videre er det færre juridiske gebyrer og det er ingen kostnader ved å notere i utlandet.
I India samlet 47 firmaer inn 551 milliarder Rs (8 milliarder dollar) gjennom QIPs i regnskapsåret 2018. Dette tallet er det høyeste noensinne i et regnskapsår. Fra begynnelsen av 2019 handlet imidlertid 30 av disse 47 QIP-ene under sine opprinnelige utstedelseskurser.
Forskrifter for en kvalifisert institusjonell plassering (QIP)
For å få lov til å skaffe kapital gjennom en QIP, må et firma være notert på en børs sammen med minimumskravene til aksjeeie som spesifisert i deres noteringsavtale. Selskapet må også utstede minst 10 % av sine utstedte verdipapirer til verdipapirfond eller tildelte.
Det finnes også regler for antall tildelte på en QIP, avhengig av de spesifikke faktorene i en emisjon. I tillegg har ingen enkelt tildelingshaver lov til å eie mer enn 50 % av den totale gjeldsemisjonen. Videre må tildelte ikke på noen måte være relatert til promotører av saken. Flere forskrifter dikterer hvem som kan eller ikke kan motta QIP-verdipapirutstedelser.
Kvalifiserte institusjonelle plasseringer (QIPs) og Qualified Institutional Buyers (QIBs)
De eneste partene som er kvalifisert til å kjøpe QIP-er er kvalifiserte institusjonelle kjøpere (QIB-er), som er akkrediterte investorer, som definert av hvilket som helst verdipapir- og børsstyrende organ. Denne begrensningen skyldes oppfatningen om at QIB-er er institusjoner med ekspertise og finansiell makt som lar dem evaluere og delta i kapitalmarkedene på det nivået, uten de juridiske forsikringene om et oppfølgende offentlig tilbud (FPO).
Høydepunkter
- Kvalifiserte institusjonelle kjøpere (QIBs) er de eneste enhetene som har lov til å kjøpe QIPer.
– Praksisen brukes mest i India og andre sørøstasiatiske land.
Kvalifiserte institusjonelle plasseringer (QIPS) er en måte å utstede aksjer til publikum uten å gå gjennom standard regulatorisk overholdelse.
QIPer ble opprettet for å unngå avhengighet av utenlandske ressurser for å skaffe kapital.
QIP-er følger i stedet et løsere sett med forskrifter, men hvor tildelingen er mer regulert.
