Erstatningskjedemetode

Hva er metoden for erstatningskjede?

Erstatningskjedemetoden er en kapitalbudsjetteringsbeslutningsmodell som sammenligner to eller flere gjensidig utelukkende kapitalforslag med ulik levetid. Erstatningskjedemetoden tar hensyn til de forskjellige levetidene til alternative planer, så vel som deres forventede kontantstrømmer. Det gjør det lettere å sammenligne forslagene.

I erstatningskjedeanalysen bestemmes netto nåverdi ( NPV ) for hver plan. En eller flere iterasjoner («lenkene» i erstatningskjeden) kan fullføres for å skape sammenlignbare tidsrammer for prosjektene. Ved å sammenligne forslagene over like tidsperioder, blir aksept-avvis informasjon for de ulike prosjektene mer pålitelige.

Forstå metoden for erstatningskjede

Metodikken innebærer å bestemme antall år med kontantstrøm (prosjektets levetid) for hvert av prosjektene og opprette "erstatningskjeder", eller iterasjoner, for å fylle ut tomrommene i det kortere prosjektet. Anta at prosjekt A har en levetid på fem år, mens prosjekt B har en levetid på ti år. Prosjekt As data kan projiseres til neste femårsperiode for å matche prosjekt Bs tiårige levetid. Alle nettoinvesteringer og netto kontantstrømmer for hver iterasjon tas selvfølgelig også i betraktning. NPV for hvert prosjekt kan deretter beregnes for å gi pålitelig aksept-avvisningsinformasjon. NPV er nåverdien av netto kontantstrøm som et resultat av et prosjekt, diskontert med selskapets kapitalkostnad,. minus prosjektets nettoinvestering.

Eksempler på typer prosjekter hvor analyse av erstatningskjedemetoder kan være nyttig inkluderer et transportselskap som vurderer om de skal oppgradere sin flåte. Et annet tilfelle der det kan brukes er å hjelpe et gruveselskap med å vurdere hvilket planteutviklingsprosjekt som skal forfølges.

Krav til erstatningskjedemetoden

Det er ikke alltid mulig å bruke erstatningskjedemetoden for å sammenligne prosjekter. Erstatningskjedemetoden krever repeterbare prosjekter og en konstant diskonteringsrente.

Repeterbarhet

I mange tilfeller er det mulig å utføre et kortere prosjekt flere ganger som kreves av erstatningskjedemetoden. For eksempel kan et firma måtte velge mellom å leie kontorlokaler måned til måned på sin nåværende plassering og leie kontorlokaler i ett år på et nytt sted. Man kan evaluere prosjektene ved å bruke erstatningskjedemetoden ved å sammenligne nettoinvesteringer og netto kontantstrømmer for 12 en-måneders iterasjoner ved å leie på nåværende lokasjon med ett års leasing på det foreslåtte nye stedet.

I andre tilfeller kan ikke erstatningskjedemetoden brukes fordi prosjekter ikke kan gjentas. Et firma må kanskje velge mellom å oppgradere sine gamle datamaskiner eller kjøpe nye systemer. De nye systemene vil vare lenger og koste mer, men det er ofte umulig å oppgradere gamle datamaskiner flere ganger. De gamle datamaskinene kan ha de best mulige prosessorene som støttes av hovedkortene etter oppgraderingen, så de kan ikke oppgraderes igjen.

Konstant rabattsats

Det er lett å oppnå den konstante diskonteringsrenten som kreves av erstatningskjedemetoden i noen tilfeller, men umulig i andre. Dersom en kommune finansierer prosjekter med alminnelige obligasjoner,. kan staten få en konstant diskonteringsrente. Kommunestyret kan ganske enkelt utstede en tiårig obligasjon og bruke de resulterende midlene til ett tiårig prosjekt eller to påfølgende femårige prosjekter. Hvis kommunestyret i stedet utsteder inntektsobligasjoner,. må den finansiere prosjektene etter hvert som de oppstår. I så fall kan diskonteringsrenten ha endret seg betraktelig etter fem år. Unike muligheter for finansiering, som Build America Bonds,. kommer og går også.

Alternativer til erstatningskjedemetoden

Erstatningskjedemetoden er ikke den eneste måten å evaluere gjensidig utelukkende prosjekter med ulik liv. Den tilsvarende årlige annuitetsmetoden ( EAA ) er en alternativ metode. EAAs tilnærming er å vurdere hvert prosjekt basert på dets anslåtte annuitetsstrøm (serie med like betalinger). Det gjøres ved først å beregne NPV-ene for hvert prosjekt, og deretter konvertere hvert prosjekt til en tilsvarende livrente. Ved å bruke denne tilnærmingen anses prosjektet med høyest EAA som mer ønskelig.

Hvilken metode er bedre for å ta kapitalinvesteringsbeslutninger? Siden både erstatningskjeden og EØS-modellene er avhengige av NPV versus internrenteberegninger ( IRR ), bør de komme til de samme konklusjonene. Det er kun tilnærmingene som er forskjellige.

Høydepunkter

– Erstatningskjedemetoden er en kapitalbudsjetteringsbeslutningsmodell som sammenligner to eller flere gjensidig utelukkende kapitalforslag med ulik levetid.

– Erstatningskjedemetoden innebærer å gjenta kortere prosjekter flere ganger til de når levetiden til det lengste prosjektet.

– Erstatningskjedemetoden krever repeterbare prosjekter og en konstant diskonteringsrente.