Tier 1 Kapitalforhold

Hva er kjernekapitalforholdet?

Kjernekapitalforholdet er forholdet mellom en banks kjernekapital – det vil si egenkapitalen og oppgitte reserver – og dens totale risikovektede eiendeler. Det er et sentralt mål på en banks finansielle styrke som er vedtatt som en del av Basel III-avtalen om bankregulering.

Kjernekapitaldekningen måler en banks kjerneegenkapital mot dens totale risikovektede eiendeler – som inkluderer alle eiendelene banken har som er systematisk vektet for kredittrisiko. For eksempel vil en banks kontanter og statspapirer få en vekt på 0 %, mens pantelånene vil få en vekt på 50 %.

Kjernekapital er kjernekapital og består av en banks ordinære aksjer, tilbakeholdt overskudd, akkumulert annen totalinntekt (AOCI), ikke-kumulativ evigvarende preferanseaksje og eventuelle regulatoriske justeringer av disse kontoene.

Formelen for Tier 1-kapitalforholdet er:

Hva forteller Tier 1-kapitalforholdet deg?

Kjernekapitaldekningen er grunnlaget for Basel III internasjonale kapital- og likviditetsstandarder utviklet etter finanskrisen, i 2010. Krisen viste at mange banker hadde for lite kapital til å absorbere tap eller forbli likvide, og ble finansiert med for mye gjeld. og ikke nok egenkapital.

For å tvinge banker til å øke kapitalbufferne,. og sikre at de kan tåle økonomisk nød før de blir insolvente, vil Basel III-reglene stramme inn både kjernekapital og risikovektede eiendeler (RWA). Egenkapitalkomponenten i kjernekapitalen må ha minst 4,5 % av RWAer. Kjernekapitaldekningen må være minst 6 %.

Basel III introduserte også en minimum gearing ratio – med kjernekapital må den være minst 3 % av totale eiendeler – og mer for globale systemviktige banker som er for store til å falle. Basel III-reglene er ennå ikke ferdigstilt på grunn av en blindgate mellom USA og Europa.

Et firmas risikovektede eiendeler inkluderer alle eiendeler som bedriften har som er systematisk vektet for kredittrisiko. Sentralbanker utvikler typisk vektingsskalaen for ulike aktivaklasser; kontanter og statspapirer har null risiko, mens et boliglån eller billån ville ha mer risiko. De risikovektede eiendelene vil bli tillagt en økende vekt i henhold til deres kredittrisiko. Kontanter vil ha en vekt på 0 %, mens lån med økende kredittrisiko vil ha en vekt på 20 %, 50 % eller 100 %.

Kjernekapitaldekningen avviker noe fra kjernekapitaldekningen. Kjernekapital inkluderer summen av en banks egenkapital, dens avslørte reserver og ikke-innløselige, ikke-kumulative preferanseaksjer. Kjernekapitalen utelukker imidlertid alle typer preferanseaksjer samt ikke-kontrollerende interesser. Kjernekapital inkluderer selskapets ordinære aksjer, opptjent overskudd og annen totalinntekt.

Eksempel på kjernekapitalforhold

Anta for eksempel at banken ABC har en egenkapital på 3 millioner dollar og tilbakeholdt overskudd på 2 millioner dollar, så dens kjernekapital er 5 millioner dollar. Bank ABC har risikovektede eiendeler på 50 millioner dollar. Følgelig er kjernekapitalforholdet 10 % ($5 millioner/$50 millioner), og det anses å være godt kapitalisert sammenlignet med minimumskravet.

På den annen side har banken DEF beholdt en inntjening på $600.000 og en egenkapital på $400.000. Dermed er kjernekapitalen 1 million dollar. Bank DEF har risikovektede eiendeler på 25 millioner dollar. Derfor er bank DEFs kjernekapitaldekning 4 % ($1 million/$25 millioner), som er underkapitalisert fordi den er under minimum kjernekapitaldekning under Basel III.

Bank GHI har kjernekapital på 5 millioner dollar og risikovektede eiendeler på 83,33 millioner dollar. Følgelig er bank GHIs kjernekapitaldekning 6 % ($5 millioner/$83,33 millioner), som anses å være tilstrekkelig kapitalisert fordi den er lik minimum kjernekapitaldekning.

Forskjellen mellom Tier 1 Capital Ratio og Tier 1 Leverage Ratio

Kjerne 1-leverage ratio er forholdet mellom en bankorganisasjons kjernekapital og dens totale eiendeler. Kjernekapitalandelen beregnes ved å dele kjernekapitalen på en banks gjennomsnittlige samlede konsoliderte eiendeler og visse eksponeringer utenfor balansen. På samme måte som kjernekapitaldekningen, brukes kjernekapitaldekningen som et verktøy av sentrale pengemyndigheter for å sikre bankenes kapitaldekning og for å sette begrensninger på i hvilken grad et finansselskap kan utnytte kapitalgrunnlaget, men ikke bruke risikovektede eiendeler i nevneren.

Høydepunkter

– Det er et sentralt mål på en banks finansielle styrke som er vedtatt som en del av Basel III-avtalen om bankregulering.

– For å tvinge banker til å øke kapitalbufferne og sikre at de kan motstå økonomisk nød før de blir insolvente, vil Basel III-reglene stramme inn både kjernekapital og risikovektede eiendeler (RWA).

• Kjernekapitaldekningen er forholdet mellom en banks kjernekapital – det vil si egenkapitalen og oppgitte reserver – og dens totale risikovektede eiendeler.