Tradisjonell teori om kapitalstruktur

Hva er den tradisjonelle teorien om kapitalstruktur?

Den tradisjonelle teorien om kapitalstruktur sier at når den vektede gjennomsnittlige kapitalkostnaden (WACC) minimeres, og markedsverdien av eiendeler maksimeres, eksisterer en optimal kapitalstruktur. Dette oppnås ved å utnytte en blanding av både egenkapital og fremmedkapital. Dette punktet oppstår der marginalkostnaden for gjeld og marginalkostnaden for egenkapital er likestilt, og enhver annen blanding av gjeld og egenkapitalfinansiering der de to ikke er likestilt gir en mulighet til å øke firmaets verdi ved å øke eller redusere firmaets innflytelse.

Forstå den tradisjonelle teorien om kapitalstruktur

Den tradisjonelle teorien om kapitalstruktur sier at et firmas verdi øker til et visst nivå av gjeldskapital, hvoretter den har en tendens til å forbli konstant og til slutt begynner å avta hvis det er for mye lån. Denne verdinedgangen etter gjeldsvippepunktet skjer på grunn av overlevering. På den annen side vil et selskap med null innflytelse ha en WACC lik kostnadene for egenkapitalfinansiering og kan redusere sin WACC ved å legge til gjeld opp til det punktet hvor marginalkostnaden for gjeld er lik marginalkostnaden for egenkapitalfinansiering. I hovedsak står firmaet overfor en avveining mellom verdien av økt innflytelse mot de økende kostnadene ved gjeld når lånekostnadene øker for å oppveie økningen. Utover dette punktet vil eventuell tilleggsgjeld føre til markedsverdien og øke kapitalkostnadene. En blanding av egenkapital og gjeldsfinansiering kan føre til et firmas optimale kapitalstruktur.

Den tradisjonelle teorien om kapitalstruktur forteller oss at rikdom ikke bare skapes gjennom investeringer i eiendeler som gir en positiv avkastning på investeringen; å kjøpe disse eiendelene med en optimal blanding av egenkapital og gjeld er like viktig. Flere forutsetninger er i bruk når denne teorien brukes, som til sammen innebærer at kapitalkostnaden avhenger av graden av innflytelse. For eksempel er det bare gjelds- og egenkapitalfinansiering tilgjengelig for firmaet, firmaet betaler all sin inntjening som utbytte, firmaets totale eiendeler og inntekter er faste og endres ikke, firmaets finansiering er fast og endres ikke, investorer oppføre seg rasjonelt, og det er ingen skatter. Basert på denne listen over forutsetninger er det nok lett å se hvorfor det er flere kritikere.

Den tradisjonelle teorien kan kontrasteres med Modigliani og Miller (MM) teorien, som hevder at hvis finansmarkedene er effektive , så vil gjeld og egenkapital i hovedsak være utskiftbare og at andre krefter vil indikere den optimale kapitalstrukturen til et firma, som f.eks. som selskapsskattesatser og skattefradrag for rentebetalinger.

Høydepunkter

– Denne teorien avhenger av forutsetninger som innebærer at kostnadene for enten gjelds- eller egenkapitalfinansiering varierer med hensyn til graden av belåning.

– Under denne teorien oppstår den optimale kapitalstrukturen der marginalkostnaden for gjeld er lik marginalkostnaden for egenkapital.

– Den tradisjonelle teorien om kapitalstruktur sier at for enhver bedrift eller investering er det en optimal blanding av gjelds- og egenkapitalfinansiering som minimerer WACC og maksimerer verdien.