Benchmark for korrelasjonsverdier
Hva er en benchmark for korrelasjonsverdier?
En referanseindeks for korrelasjonsverdier er en referanse, eller et spesifikt referansepunkt, som et investeringsfond eller en individuell investor bruker for Ä mÄle viktige korrelasjonsverdier for sine portefÞljer, for eksempel beta,. som mÄler volatiliteten til et verdipapir til markedet som en helhet, eller R-kvadrat,. et statistisk mÄl som viser hvor mye av variansen for en avhengig variabel som kan forklares av en uavhengig variabel.
ForstÄ en benchmark for korrelasjonsverdier
Referansekorrelasjonsverdier er viktige, siden de indikerer i hvilken grad et gitt fonds ytelse er relatert til markedet, ved Ă„ bruke referanseindeksen som en proxy for det markedet. For eksempel anses en hĂžy korrelasjon til et fonds referanseindeks generelt Ă„ vĂŠre gunstig for fondet dersom investeringsoppgaven deres fĂžlger referanseindeksen tett.
En referanseindeks for korrelasjonsverdier avhenger av investeringsmandatet til et bestemt fond. For eksempel vil et amerikansk aksjefond med store selskaper sannsynligvis bruke S&P 500 som referanseindeks for korrelasjonsverdier, mens et kanadisk aksjefond med store selskaper kan bruke S&P/TSX Composite Index som referanseindeks.
Korrelasjonen mellom et fonds spesifikke beregninger og referanseindeksen kan mÄles ved hjelp av en korrelasjonskoeffisient. En korrelasjonskoeffisient er en statistikk som mÄler hvor sterk sammenhengen er mellom to variabler.
Hvis verdiomrÄdet er mellom -1,0 og 1,0, viser en korrelasjon pÄ -1,0 en perfekt negativ korrelasjon ; noe som betyr at de to variablene ikke er pÄ linje i det hele tatt, mens en korrelasjon pÄ 1.0 viser en perfekt positiv korrelasjon,. noe som indikerer at variablene fÞlger hverandre tett. En korrelasjon pÄ 0 viser null eller ingen sammenheng mellom bevegelsen til de to variablene.
Viktigheten av en benchmark for korrelasjonsverdier
En bevissthet om hvordan investeringene dine henger sammen er viktig for Ä vite hvordan man skal hÄndtere en bestemt portefÞljes risiko. Hvis investeringsstrategien din er ment Ä fÞlge den til en spesifikk referanseindeks, for eksempel en indeks, sÄ sjekk hvordan Þkonomiske beregninger i portefÞljen din sammenlignes med de i referanseindeksen. Dette vil tillate deg Ä mÄle om investeringene dine er i rute, tilstanden til portefÞljens risiko og andre viktige faktorer.
En benchmark for korrelasjonsverdier fungerer som en veiledning og kan varsle en portefÞljeforvalter dersom det er behov for justeringer i portefÞljen. Det vil ogsÄ indikere hvordan portefÞljen kan prestere i fremtiden, noe som kan bidra til Ä forberede seg pÄ eventuelle tap.
Korrelasjon av eiendeler i en portefĂžlje
Korrelasjon er basert pÄ forholdet mellom prisene pÄ ulike eiendeler. Den mÄler hvor sannsynlig prisen pÄ to eiendeler beveger seg sammen, og gjÞr det innenfor et omrÄde -1 til 1. For eksempel, hvis to eiendeler begge har en korrelasjon pÄ 1, sÄ er de positivt korrelert og vil bevege seg i samme retning, opp eller ned, til enhver tid.
SÄ hvis du kun er investert i aksjer i teknologisektoren, som mest sannsynlig vil ha en korrelasjon pÄ 1, og ny regulering vedtas av myndighetene som skader forretningsveksten til teknologiaksjer, vil hele portefÞljen din bli negativt pÄvirket.
Eiendeler med negativ korrelasjon, en verdi pÄ -1, beveger seg i motsatte retninger til enhver tid. Eiendeler med en korrelasjon pÄ 0 beveger seg i samme retning 50 % av tiden.
Hvis for mange av investeringene dine er sterkt korrelerte, sÄ hvis en av dem lider tap, vil mange andre eller alle av dem ogsÄ gjÞre det.
Diversifisering for Ă„ redusere korrelasjonsverdier
Som en tommelfingerregel anses det generelt Ä vÊre forsvarlig at eiendeler har et korrelasjonsomrÄde mellom -0,5 og rundt 0,5, selv om faktiske tall vil variere avhengig av en investors risikotoleranse. For eksempel vil risikovillige investorer Þnske sÄ lite korrelasjon som mulig. Dette er ogsÄ tanken bak diversifisering.
En diversifisert portefÞlje inneholder eiendeler som har liten korrelasjon med hverandre. Det kan vÊre en viss mengde eiendeler som korrelerer, men det er ogsÄ nok som ikke korrelerer, sÄ en negativ markedsbevegelse i ett omrÄde vil kanskje ikke pÄvirke det andre, noe som minimerer tap.
##HĂžydepunkter
â Vanlige korrelasjonsmĂ„linger som mĂ„les mot referanser inkluderer beta og R-kvadrat.
â Diversifisering kan bidra til Ă„ redusere korrelasjonen mellom eiendeler i en portefĂžlje, noe som bidrar til Ă„ dempe tap i markedsspesifikke nedgangstider.
En referanseindeks for korrelasjonsverdier er et referansepunkt som et investeringsfond bruker for Ä mÄle korrelasjonen mellom finansielle beregninger.
En referansekorrelasjonsverdi brukes for Ă„ vise i hvilken grad en portefĂžljes ytelse er relatert til markedet, spesielt referanseindeksen som fungerer som en proxy for markedet eller fondets tiltenkte investeringsstrategi.
â En korrelasjonskoeffisient brukes for Ă„ mĂ„le hvor sterk sammenheng det er mellom to variabler.
- Oftest varierer korrelasjonskoeffisientverdier mellom -1,0 og 1,0, hvor -1,0 indikerer laveste korrelasjon og 1,0 indikerer hĂžyeste korrelasjon.
