Bornhuetter-Ferguson-teknikk
Hva er Bornhuetter-Ferguson-teknikken?
Bornhuetter-Ferguson-teknikken er en metode for å beregne et estimat av et forsikringsselskaps tap. Bornhuetter-Ferguson-teknikken, også kalt Bornhuetter-Ferguson-metoden, anslår påløpte, men ennå ikke rapporterte (IBNR) tap for et forsikringsår. Denne teknikken ble skapt av to aktuarer, Bornhuetter og Ferguson, og ble først presentert i 1975.
Hvordan Bornhuetter-Ferguson-teknikken fungerer
Bornhuetter-Ferguson er en av de mest brukte metodene for verdivurdering av tapsreserver, nest etter kjedestigemetoden. Den kombinerer funksjoner fra kjedestigen og metodene for forventet tapsforhold og tildeler vekter for prosentandelen av betalte tap og tap. I motsetning til kjedestigemetoden, som bygger en modell basert på tidligere erfaringer, bygger Bornhuetter-Ferguson-teknikken en modell basert på forsikringsselskapets eksponering for tap.
Det er to algebraisk ekvivalente metoder for å beregne tap, i henhold til Bornhuetter-Ferguson-teknikken. I den første tilnærmingen legges uutviklede rapporterte (eller betalte) tap direkte til forventede tap (basert på et a priori tapsforhold), multiplisert med en estimert prosent urapportert.
BF = L + ELR * Eksponering * (1 - w)
I den andre beregningsmetoden utvikles først rapporterte (eller betalte) tap til slutt ved å bruke en kjedestigetilnærming og ved å bruke en tapsutviklingsfaktor (LDF). Deretter multipliseres kjedestigens ultimate med en estimert prosent rapportert. Til slutt legges forventede tap multiplisert med en estimert prosent urapportert (som i den første tilnærmingen).
BF = L * LDF * w + ELR * Eksponering * (1 - w)
Den estimerte prosenten som rapporteres er den gjensidige av tapsutviklingsfaktoren. IBNR-krav beregnes deretter ved å trekke rapporterte tap fra Bornhuetter-Fergusons endelige tapsestimat.
Bornhuetter-Ferguson Technique vs. Kjedestigemetode
Kjedestigemetoden undersøker punktet over en tidsperiode hvor et krav meldes eller betales. Forsikringsselskapene bruker dette til å "budsjettere" for fremtidige tap, med summen av alle fremtidige tap lik IBNR. Skadeanslag fra tidligere tidsperioder er konkretisert, basert på tapserfaring. Dette betyr at aktuaren bytter tidligere estimater med faktiske krav.
Bornhuetter-Ferguson-teknikken estimerer IBNR i løpet av en tidsperiode ved å estimere det endelige tapet for visse risikoeksponeringer og deretter estimere prosenten av dette tapet som ikke ble rapportert på det tidspunktet. Bornhuetter-Ferguson beregner det estimerte tapet som summen av rapportert tap pluss IBNR, med IBNR beregnet som det estimerte endelige tapet multiplisert med prosentandelen av tap som ikke er rapportert. Tapsestimater bruker forutgående tapsestimater.
Bornhuetter-Ferguson kan være den mest nyttige i tilfeller der faktiske rapporterte tap ikke gir en god indikator på IBNR. Dette er sannsynlig når tap er lavfrekvente, men høy alvorlighetsgrad, en kombinasjon som gjør det vanskeligere å gi nøyaktige estimater. Det er lettere for et forsikringsselskap å forutsi hva som vil skje med høyfrekvente krav med lav alvorlighetsgrad.
##Høydepunkter
- Bornhuetter-Ferguson-teknikken kombinerer funksjoner ved kjedestigen og metoder for forventet tapsforhold og tildeler vekter for prosentandelen av betalte tap og tap.
– Dette er en av de mest populære metodene for å beregne tapsreserver, nest etter kjedestigemetoden.
– Teknikken kan være når tap er lavfrekvente, men høye alvorlighetsgrad.
- Bornhuetter-Ferguson-teknikken er en metode for å estimere påløpte, men ennå ikke rapporterte (IBNR) tap for forsikringsselskaper.
