Investor's wiki

Kostnader for midler

Kostnader for midler

Hva er kostnaden for midler?

Begrepet kostnad for midler refererer til hvor mye banker og finansinstitusjoner bruker for Ä skaffe penger til Ä lÄne ut til sine kunder. Enkelt sagt refererer kostnaden til midler til rentesatsen bankene mÄ betale nÄr de lÄner fra en Federal Reserve-bank. Forskjellen mellom kostnadene for midler og renten som belastes lÄntakere representerer en av hovedkildene til profitt for mange finansinstitusjoner. Lavere pengekostnader gir vanligvis bedre avkastning for bankene nÄr de brukes til kortsiktige og langsiktige lÄn til lÄntakere. NÄr kostnadene er hÞye, overfÞres det til lÄntakere, noe som betyr at de mÄ betale hÞyere renter for Ä fÄ kreditt.

ForstÄ kostnadene ved midler

Å lĂ„ne penger koster penger enten du er en enslig person som leter etter et boliglĂ„n til ditt fĂžrste hjem, eller om du er en stor bank som Ăžnsker Ă„ gi den personen et lĂ„n. NĂ„r du er en bank, kalles kostnadene forbundet med Ă„ lĂ„ne kostnadene for midler. Forenklet sett er det hvor mye i renter en bank mĂ„ betale for Ă„ lĂ„ne penger for Ă„ lĂ„ne ut til forbrukerne. Kostnadene for midler betales av banker og andre finansinstitusjoner til en Federal Reserve-bank.

For lÄngivere, som banker og kredittforeninger, bestemmes kostnaden for midler av renten som betales til innskytere pÄ finansielle produkter, inkludert sparekontoer og tidsinnskudd. Selv om begrepet ofte brukes av finansnÊringen som helhet. Som sÄdan er de fleste selskaper ogsÄ betydelig pÄvirket av kostnadene for midler nÄr de lÄner.

Fondskostnader og netto rentespredning er konseptuelt sentrale mĂ„ter mange banker tjener penger pĂ„. Forretningsbanker krever renter pĂ„ lĂ„n og andre produkter som forbrukere, bedrifter og store institusjoner trenger. Rentene bankene tar pĂ„ slike lĂ„n mĂ„ vĂŠre hĂžyere enn renten de betaler for Ă„ fĂ„ midlene i utgangspunktet – kostnaden for midler.

Spesielle hensyn

Forholdet mellom kostnadene for midler og renter er grunnleggende for Ä forstÄ den amerikanske Þkonomien. Renter bestemmes pÄ flere mÄter. Mens Äpne markedsaktiviteter spiller en nÞkkelrolle, gjÞr det ogsÄ federal funds rate (Fed fund rate).

I fÞlge Fed er den fÞderale fondsrenten "renten som innskuddsinstitusjoner lÄner ut reservesaldoer til andre depotinstitusjoner til over natten." Dette gjelder for de stÞrste, mest kredittverdige institusjonene ettersom de opprettholder det pÄlagte reservebelÞpet. Reservekrav er grenser satt av Federal Reserve, som skisserer hvor mye banker mÄ holde i sine hvelv eller i nÊrmeste Federal Reserve-bank i trÄd med deres innskudd.

Dette betyr at Fed Funds-renten er en basisrente, som alle andre renter i USA bestemmes av. Det er en nÞkkelindikator pÄ helsen til den amerikanske Þkonomien. Federal Reserves Federal Open Market Committee (FOMC) utsteder Þnsket mÄlrente som svar pÄ Þkonomiske forhold som en del av pengepolitikken for Ä opprettholde en sunn Þkonomi.

For eksempel, i lÞpet av en periode med voldsom inflasjon pÄ begynnelsen av 80-tallet, steg fondene til 20 %. I kjÞlvannet av den store resesjonen i 2007 og den pÄfÞlgende globale finanskrisen (som fÞrte til den europeiske statsgjeldskrisen ), opprettholdt FOMC en rekordlav mÄlrente pÄ 0 % til 0,25 % for Ä oppmuntre til vekst.

Federal Reserve kunngjorde at de ville heve renten etter FOMC-mÞtet i mars 2022. MÄlomrÄdet vil Þke 25 basispunkter til 0,25 % til 0,50 % fra 0 % til 0,25 % for Ä bidra til Ä bekjempe Þkende inflasjon. Dette var fÞrste gang sentralbanken hevet renten siden 2018.

Hvordan kostnaden for midler bestemmes

Kilder til midler som finansinstitusjoner kan fÄ tilgang til og koster dem penger, kan falle inn i flere kategorier. Den primÊre kilden til midler er bankinnskudd, som ogsÄ kalles kjerneinnskudd. Disse kommer vanligvis i form av sjekk- eller sparekontoer, og oppnÄs vanligvis til lave priser. Andre kategorier inkluderer:

  • Egenkapital

  • Gjeldsutstedelse

  • Engrospenger eller kontanter som finnes i pengemarkeder og lĂ„nes ut av banker

Banker utsteder en rekke lÄn, med forbrukslÄn som utgjÞr brorparten i USA. BoliglÄn pÄ eiendom, boliglÄn, studielÄn, billÄn og kredittkortlÄn kan tilbys til variabel, justerbar eller fast rente.

Differansen mellom gjennomsnittlig renteavkastning fra lÄn og gjennomsnittlig rente betalt for innskudd og andre slike midler (eller kostnaden for midler) kalles netto rentespredning, og det er en indikator pÄ en finansinstitusjons fortjeneste. I likhet med en fortjenestemargin, jo stÞrre spredning, jo mer fortjeneste realiserer banken. Omvendt, jo lavere spredning, jo mindre lÞnnsom er banken.

Fondskostnad kontra kapitalkostnad

Selv om de kan virke like, er ikke kostnaden for midler det samme som kapitalkostnaden. Husk at kostnaden for midler refererer til hvor mye bankene betaler for Ä skaffe midler til Ä lÄne ut til kundene sine. Kapitalkostnaden er imidlertid den totale mengden penger en bedrift trenger for Ä fÄ pengene den trenger for driften.

NÄr en bedrift trenger penger (eller dens kapitalkostnad), kan den henvende seg til en eller flere kilder for Ä skaffe pengene. Den kan henvende seg til en bank, som den kan lÄne ut kapital fra. Noen virksomheter bruker ogsÄ egenkapital for Ä finansiere driften og nÄ sine mÄl.

HĂžydepunkter

– En lavere kostnad pĂ„ midler betyr at en bank vil se bedre avkastning nĂ„r midlene brukes til lĂ„n til lĂ„ntakere.

– Forskjellen mellom kostnaden for midler og renten som belastes lĂ„ntakere er en av hovedkildene til profitt for mange banker.

– Kostnaden for midler er hvor mye penger finansinstitusjoner mĂ„ betale for Ă„ skaffe midler.

  • Midler lĂ„nes normalt fra Federal Reserve-banker.

– Forbrukerne mĂ„ generelt betale mer i renter nĂ„r kostnaden for midler er hĂžyere.