Rentesensitive forpliktelser

Hva er rentesensitive forpliktelser?

Rentesensitive forpliktelser er typer kortsiktige innskudd med variabel rente som en bank har for kunder. Rentesensitive forpliktelser utgjør en betydelig mengde av eiendelene til de fleste banker, som omfatter pengemarkedssertifikater,. sparekontoer og Super NOW-kontoen.

Forstå rentesensitive forpliktelser

Det finnes to hovedtyper av renter: fast rente og variabel rente. For eksempel er en fast rente en rente på en forpliktelse, for eksempel et lån eller et boliglån, som forblir den samme for hele løpetiden eller en spesifisert del av løpetiden. Variable renter på et lån eller verdipapir vil svinge over tid, basert på en underliggende referanserente eller indeks, som periodisk endres. Variable renter er også kjent som flytende renter.

For forbrukere inkluderer fordelene med fastrente jevne betalinger over tid da rentene på fastrentelån forblir de samme, noe som gjør det lettere å budsjettere for fremtiden. Ulemper kan inkludere å gå glipp av lavere startrenter i variable lån. Variable renter på boliglån (ofte kalt boliglån med justerbar rente eller ARM) begynner lavt og fast de første årene av lånet og justeres etter denne perioden.

Som nevnt ovenfor er rentesensitive forpliktelser innskudd med variabel rente (dvs. at innskuddene er følsomme for rentesvingninger). Dette betyr at verdien deres endres med tiden. Målet til bankene er å beholde kundeinnskudd så lenge de kan, siden det er hvordan de låner ut penger til andre kunder, og tjener renter på disse lånene, som gir overskudd. Å tjene renter på innskudd er attraktivt for kundene ettersom det gir avkastning på pengene deres, som en investering, i stedet for bare å sitte på en konto uvirksom.

Produkter med sensitive interesseansvar

Eksempler på rentesensitive forpliktelser inkluderer pengemarkedssertifikater, sparekontoer og Super NOW-kontoen.

Pengemarkedssertifikater har høy likviditet og svært korte løpetider, med varighet fra over natten til i underkant av ett år. Vanlige pengemarkedsinstrumenter inkluderer innskudd i eurodollar, omsettelige innskuddsbevis (CD), bankaksepter, amerikanske statskasseveksler, sertifikater, kommunale sedler, føderale fond og gjenkjøpsavtaler (repos).

Sparekontoer er enklere produkter. I motsetning til brukskontoer har sparekontoer en viss rente (en beskjeden rente). Banker eller finansinstitusjoner kan begrense antall uttak fra en sparekonto hver måned og kan kreve gebyrer med mindre kontoen opprettholder en viss gjennomsnittlig månedlig saldo (f.eks. $100).

Super NOW-kontoer ble opprettet i 1982 og tilbyr høyere renter enn kontoer for negotiable Order of Withdrawal (NOW), men tilbyr fortsatt en lavere rente enn en pengemarkedskonto.

Rentesensitive forpliktelser og regulering Q

Forskrift Q i den monetære loven av 1980 begynte å fase ut rentetakene innen 1986. Denne utfasingen, kombinert med eliminering av de fleste straffer for tidlig uttak, økte volatiliteten i beholdningen av anfordringsinnskudd på kundekontoer. Etterspørselsinnskudd er avgjørende for en bank for å gi lån og tjene renter (fortjeneste) på disse lånene. Disse endringene førte til at bankene måtte justere styringen av renterisikoen.

Høydepunkter

– Rentesensitive forpliktelser er kortsiktige innskudd med flytende rente som en bank har for kunder.

– Forskrift Q i pengeloven av 1980 gjorde reguleringsendringer som resulterte i at bankene måtte omstrukturere hvordan de håndterer renterisiko.

– Fordi rentesensitive forpliktelser er basert på flytende rente, må bankene styre tilsvarende renterisiko på grunn av endringer i rentene over tid.

– Eksempler på rentesensitive gjeld er pengemarkedssertifikater, sparekontoer og Super NOW-kontoer.