Rentesensitive forpliktelser
Hva er rentesensitive forpliktelser?
Rentesensitive forpliktelser er typer kortsiktige innskudd med variabel rente som en bank har for kunder. Rentesensitive forpliktelser utgjĂžr en betydelig mengde av eiendelene til de fleste banker, som omfatter pengemarkedssertifikater,. sparekontoer og Super NOW-kontoen.
ForstÄ rentesensitive forpliktelser
Det finnes to hovedtyper av renter: fast rente og variabel rente. For eksempel er en fast rente en rente pÄ en forpliktelse, for eksempel et lÄn eller et boliglÄn, som forblir den samme for hele lÞpetiden eller en spesifisert del av lÞpetiden. Variable renter pÄ et lÄn eller verdipapir vil svinge over tid, basert pÄ en underliggende referanserente eller indeks, som periodisk endres. Variable renter er ogsÄ kjent som flytende renter.
For forbrukere inkluderer fordelene med fastrente jevne betalinger over tid da rentene pÄ fastrentelÄn forblir de samme, noe som gjÞr det lettere Ä budsjettere for fremtiden. Ulemper kan inkludere Ä gÄ glipp av lavere startrenter i variable lÄn. Variable renter pÄ boliglÄn (ofte kalt boliglÄn med justerbar rente eller ARM) begynner lavt og fast de fÞrste Ärene av lÄnet og justeres etter denne perioden.
Som nevnt ovenfor er rentesensitive forpliktelser innskudd med variabel rente (dvs. at innskuddene er fÞlsomme for rentesvingninger). Dette betyr at verdien deres endres med tiden. MÄlet til bankene er Ä beholde kundeinnskudd sÄ lenge de kan, siden det er hvordan de lÄner ut penger til andre kunder, og tjener renter pÄ disse lÄnene, som gir overskudd. à tjene renter pÄ innskudd er attraktivt for kundene ettersom det gir avkastning pÄ pengene deres, som en investering, i stedet for bare Ä sitte pÄ en konto uvirksom.
Produkter med sensitive interesseansvar
Eksempler pÄ rentesensitive forpliktelser inkluderer pengemarkedssertifikater, sparekontoer og Super NOW-kontoen.
Pengemarkedssertifikater har hĂžy likviditet og svĂŠrt korte lĂžpetider, med varighet fra over natten til i underkant av ett Ă„r. Vanlige pengemarkedsinstrumenter inkluderer innskudd i eurodollar, omsettelige innskuddsbevis (CD), bankaksepter, amerikanske statskasseveksler, sertifikater, kommunale sedler, fĂžderale fond og gjenkjĂžpsavtaler (repos).
Sparekontoer er enklere produkter. I motsetning til brukskontoer har sparekontoer en viss rente (en beskjeden rente). Banker eller finansinstitusjoner kan begrense antall uttak fra en sparekonto hver mÄned og kan kreve gebyrer med mindre kontoen opprettholder en viss gjennomsnittlig mÄnedlig saldo (f.eks. $100).
Super NOW-kontoer ble opprettet i 1982 og tilbyr hĂžyere renter enn kontoer for negotiable Order of Withdrawal (NOW), men tilbyr fortsatt en lavere rente enn en pengemarkedskonto.
Rentesensitive forpliktelser og regulering Q
Forskrift Q i den monetÊre loven av 1980 begynte Ä fase ut rentetakene innen 1986. Denne utfasingen, kombinert med eliminering av de fleste straffer for tidlig uttak, Þkte volatiliteten i beholdningen av anfordringsinnskudd pÄ kundekontoer. EtterspÞrselsinnskudd er avgjÞrende for en bank for Ä gi lÄn og tjene renter (fortjeneste) pÄ disse lÄnene. Disse endringene fÞrte til at bankene mÄtte justere styringen av renterisikoen.
HĂžydepunkter
â Rentesensitive forpliktelser er kortsiktige innskudd med flytende rente som en bank har for kunder.
â Forskrift Q i pengeloven av 1980 gjorde reguleringsendringer som resulterte i at bankene mĂ„tte omstrukturere hvordan de hĂ„ndterer renterisiko.
â Fordi rentesensitive forpliktelser er basert pĂ„ flytende rente, mĂ„ bankene styre tilsvarende renterisiko pĂ„ grunn av endringer i rentene over tid.
â Eksempler pĂ„ rentesensitive gjeld er pengemarkedssertifikater, sparekontoer og Super NOW-kontoer.
