Rasjonalitetens paradoks

Hva er rasjonalitetens paradoks?

Rasjonalitetens paradoks er observasjonen, i spillteori og eksperimentell økonomi,. at spillere som tar irrasjonelle eller naive valg ofte får bedre uttelling, og at de som tar de rasjonelle valgene som er forutsagt av baklengs induksjon ofte får dårligere resultater.

Et rasjonalitetsparadoks ser ut til å vise at det er fordeler med irrasjonalitet eller i det minste til tilsynelatende irrasjonell oppførsel. Det er vanlig for spill som har Nash-likevekt,. som gir overordnede utfall som gjør spillerne dårligere enn de kunne ha hatt om de hadde valgt mindre rasjonelle individuelle strategier. Et rasjonelt paradoks kalles derfor noen ganger «irrasjonalitetens rasjonalitet».

Forstå paradokset med rasjonalitet

Rasjonalitetens paradoks er konsekvent observert i eksperimentelle studier av spillteori ved bruk av så velkjente spill som fangens dilemma,. den reisendes dilemma,. spisegjestens dilemma,. det offentlige gode spillet og tusenbeinspillet – og understreker motsetningene mellom intuisjon og resonnement og mellom spådommene om rasjonell valgteori og faktisk atferd.

Slik tilsynelatende irrasjonell atferd kan føre til resultater som ikke kan forklares med teorier som utelukkende er avhengige av individuelle rasjonelle valg. At mennesker ikke alltid oppfører seg rasjonelt er en utfordring for tradisjonelle økonomiske og finansielle teorier, som forutsetter individuell rasjonalitet.

For eksempel, teorien om offentlige goder,. som rettferdiggjør mye av offentlig politikk, forutsier at individer rasjonelt vil konsumere så mye av alle tilgjengelige offentlige goder som de kan, men at ingen vil betale for det eller produsere det. Likevel viser eksperimenter (og erfaringer fra den virkelige verden) at dette ofte ikke er tilfelle.

Forsøk på å forklare disse resultatene følger to hovedtilnærminger. Noen ser på dem som en utfordring for rasjonaliteten i individuelle valg og argumenterer for at kognitive skjevheter må spille inn for å få folk til å velge irrasjonelt. Andre modifiserer individualiteten til rasjonelle valg i en sosial kontekst og hevder at formelle og uformelle sosiale institusjoner formidler individuelle valg.

Når aktørene ikke når den forventede likevektsløsningen i en spilteoretisk kontekst, tyder det på at noe mer enn rent rasjonelle individuelle valg er i sving.

Atferdsøkonomi

Atferdsøkonomi tar eksplisitt hensyn til psykologiske faktorer i individuelle beslutninger. Ulike kognitive skjevheter, emosjonelle tilstander eller rett og slett defekte biologiske ledninger i den menneskelige hjernen er hovedårsaken til observert atferd som varierer fra det spilleteoretiske rasjonelle valget.

Subjekter mangler enten den rasjonelle kapasiteten til å komme frem til likevektsstrategien eller styres av skjevheter som ubevisste stammer fra ikke-rasjonelle mentale prosesser, følelser eller atferdsvaner.

I noen tilfeller er det utviklet nye modeller som tilpasser tradisjonell spilteorilogikk for å reflektere denne typen beslutningstakers preferanser.

Ny institusjonell økonomi

Ny institusjonell økonomi antyder at sosial påvirkning på individuelle økonomiske valg er nesten allestedsnærværende. Med unntak av en flyktning på en øde øy, skjer økonomiske beslutninger rutinemessig innenfor konteksten av flere lag av kollektive økonomiske organisasjoner og institusjoner, inkludert husholdninger, familier, bedrifter, klubber og politikk.

Det rasjonelle valget i en kontekstfri spilleteoretisk setting kan være svært forskjellig fra det rasjonelle valget som et ekte individ som er vant til et visst sett av formelle og uformelle institusjonelle regler og atferdsnormer vil ta. Hensyn til individets spesifikke institusjonelle setting introduserer en slags meta-rasjonalitet som er orientert, enten ved design eller ved spontan rekkefølge, mot å oppnå mer fordelaktige resultater for alle medlemmer av gruppen.

Eksperimentelle forsøkspersoner tar uunngåelig med seg denne «bagasjen» når de deltar i spill, og velger strategier som gjenspeiler de institusjonelle ordningene de forstår og er betinget av å følge.

Evolusjonær økonomi

Evolusjonsøkonomi bygger bro mellom disse feltene ved at den trekker på evolusjonsbiologi og evolusjonspsykologi for å forklare avvik fra individuelle rasjonelle valg. I følge evolusjonær økonomi viser individer de kognitive skjevhetene beskrevet av atferdsøkonomi og utvikler de formelle og uformelle rammene studert av New Institutional Economics på grunn av selektivt evolusjonært press som produserer en adaptiv respons.

Kognitive skjevheter og økonomiske institusjoner som forklarer rasjonalitetens paradokser er gruppeevolusjonsstrategier som kan tilpasses spesifikt for å overvinne de individuelt rasjonelle spilteoretiske likevektene som er skadelige for gruppen.

##Høydepunkter

– Et rasjonalitetsparadoks ser ut til å vise at det er fordeler med å opptre irrasjonelt.

– Økonomer har utviklet flere forskningsstrenger som kan bidra til å forklare hvordan og hvorfor atferd skiller seg fra spillteoriens perfekte rasjonalitet.

Et rasjonalitetsparadoks oppstår når den individuelt rasjonelle strategien til et spill gir et utfall som er mindre ønskelig for spillerne enn om de hadde tatt mindre individuelt rasjonelle valg.

– Disse alternative teoriene inkluderer atferdsøkonomi, ny institusjonell økonomi og evolusjonsøkonomi.

– Et rasjonalitetsparadoks antyder derfor at enten er valgene som tas på en eller annen måte ikke helt rasjonelle, at de på en eller annen måte ikke er helt individuelle valg, eller en kombinasjon av de to.

##FAQ

Hvordan kan irrasjonalitet være rasjonell?

Hvis alle som handler i sin egen interesse oppfører seg individuelt rasjonelt, kan det skape problemer for alle andre. For eksempel, hvis alle bruker en trafikk-bankende GPS-algoritme som dirigerer dem på den beste ruten, kan de nye rutene faktisk skape enda større trafikkork langs mindre sidegater. Dermed er det best for noen sjåfører å ta en ellers suboptimal rute for å holde trafikken optimalisert i hele byen.

Hvem kom opp med rasjonalitet vs. Irrasjonalitet?

Konseptet "rasjonalitet" har eksistert i århundrer for å beskrive noen objektivt optimale handlingsmåter som man kan foreta seg. Tenkere som Rene Descartes, Benedict Spinoza og GW Leibniz arbeidet med rasjonalitet på 1600-tallet, og sosialteoretikere som Adam Smith, Karl Marx og Max Weber utforsket det på 1800-tallet. Moderne oppfatninger om rasjonalitet tilskrives ofte Alfred Marshall og fremkomsten av mainstream ( nyklassisk ) økonomi.

Hva er et rasjonalitetsparadoks?

Et rasjonalitetsparadoks er et spilleteoretisk konsept der aktører som handler rasjonelt produserer suboptimale resultater for systemet. Det antyder at det systemomfattende rasjonelle valget er at noen eller alle aktører individuelt opptrer irrasjonelt.