Truth in Lending Act (TILA)
Hva er sannheten i utlånsloven (TILA)?
The Truth in Lending Act (TILA) er en føderal lov vedtatt i 1968 for å beskytte forbrukere i deres omgang med långivere og kreditorer. TILA ble implementert av Federal Reserve Board gjennom en rekke forskrifter. Noen av de viktigste aspektene ved loven omhandler informasjonen som må gis til en låntaker før kreditt kan gis, for eksempel den årlige prosentsatsen (APR), lånets løpetid og de totale kostnadene for låntakeren. Denne informasjonen må være iøynefallende på dokumenter som presenteres for låntakeren før signering og i noen tilfeller på låntakerens periodiske fakturautskrifter.
Hvordan The Truth in Lending Act (TILA) fungerer
Som navnet tydelig sier, handler TILA om sannhet i utlån. Den ble implementert av Federal Reserve Board's Regulation Z (12 CFR Part 226) og har blitt endret og utvidet mange ganger i tiårene siden. Bestemmelsene i loven gjelder for de fleste typer forbrukerkreditt, inkludert lukket kreditt,. for eksempel billån og boliglån, og åpen kreditt,. for eksempel kredittkort eller egenkapitalkreditt.
Reglene er utformet for å gjøre det enklere for forbrukere å sammenligne butikk når de ønsker å låne penger eller ta ut et kredittkort og beskytte dem mot villedende eller urettferdig praksis fra långiveres side. Noen stater har sine egne varianter av en TILA, men hovedtrekket er fortsatt riktig avsløring av nøkkelinformasjon for å beskytte forbrukeren, så vel som långiveren, i kreditttransaksjoner.
The Truth in Lending Act (TILA) gir låntakere rett til å trekke seg ut av visse typer lån innen et tre-dagers vindu.
Eksempler på TILAs bestemmelser
TILA gir mandat til hva slags informasjon långivere må opplyse om deres lån eller andre tjenester. For eksempel, når potensielle låntakere ber om en søknad om et boliglån med justerbar rente (ARM), må de gis informasjon om hvordan lånebetalingene deres kan stige i fremtiden under ulike rentescenarier.
Loven forbyr også en rekke praksiser. For eksempel har låneansvarlige og boliglånsmeglere forbud mot å styre forbrukerne inn i et lån som vil bety mer kompensasjon for dem, med mindre lånet faktisk er til forbrukerens beste. Kredittkortutstedere har forbud mot å kreve urimelige straffegebyrer når forbrukere er forsinket med betalingene sine.
I tillegg gir TILA låntakere angrerett for visse typer lån. Det gir dem en tre-dagers angrefrist der de kan revurdere avgjørelsen og si opp lånet uten å tape penger. Angreretten beskytter ikke bare låntakere som rett og slett kan ha ombestemt seg, men også de som ble utsatt for høytrykkssalgstaktikker av utlåner.
For sivile TILA-brudd er foreldelsesfristen ett år, mens for kriminelle overtredelser er tre år.
I de fleste tilfeller styrer ikke TILA rentene en utlåner kan kreve, og forteller heller ikke långivere til hvem de kan eller ikke kan gi kreditt, så lenge de ikke bryter lovene mot diskriminering. Dodd -Frank Wall Street Reform and Consumer Protection Act fra 2010 overførte regelverket under TILA fra Federal Reserve Board til det nyopprettede Consumer Financial Protection Bureau (CFPB), fra juli 2011.
Forskrift Z og boliglån
For lukkede forbrukslån forbyr regel Z kreditorer å utstede kompensasjon til långivere eller panthavere når slik kompensasjon er basert på andre vilkår enn kredittbeløpet. Kreditorer kan derfor ikke basere erstatning på om et vilkår eller en betingelse er tilstede, økt, redusert eller eliminert.
Forskrift Z forbyr også låntakere og panthavere å styre en kunde til et bestemt lån når det lånet gir større kompensasjon til låntakeren eller panthaveren, men ikke gir kunden ytterligere fordeler. For eksempel, hvis en boliglånsmegler foreslår at en kunde velger et dårligere lån fordi det gir bedre kompensasjon, anses det som styring og er forbudt.
I tilfeller hvor forbrukeren kompenserer lånegiveren direkte, kan ingen annen part som kjenner til eller burde vite om kompensasjonen kompensere lånegiveren for samme transaksjon. Forskriften pålegger også kreditorer som kompenserer långivere å føre regnskap i minst to år.
Regel Z gir en trygg havn når lånegiveren, i god tro, tilbyr lånealternativer for hver type lån forbrukeren er interessert i. Alternativene må imidlertid tilfredsstille visse kriterier. Alternativene som presenteres må inkludere et lån med lavest rente, et lån med laveste etableringsgebyr og et lån med lavest rente for lån med visse avsetninger, for eksempel lån uten negativ amortisering eller forskuddsbetaling. I tillegg må lånegiver innhente tilbud fra långivere som de jevnlig samarbeider med.
Benefits of the Truth in Lending Act (TILA)
The Truth in Lending Act (TILA) hjelper forbrukere å handle og ta utdannede beslutninger om kreditt, for eksempel billån, boliglån og kredittkort. TILA krever at utstedere av kreditt sørger for kostnadene ved låneopptak på en tydelig og tydelig måte. Uten dette kravet kan noen långivere skjule eller ikke avsløre vilkår og priser, eller de kan presentere det på en måte som er vanskelig å forstå.
Før TILA ville noen långivere engasjere seg i svikefulle og rovdriftstaktikker for å lokke kunder inn i ensidige avtaler. Etter at loven om sannhet i utlån ble opprettet, ble långivere forbudt å gjøre visse endringer i vilkårene og betingelsene for en kredittavtale når den var utført og fra å tære på sårbare befolkninger.
TILA gir også forbrukere rett til å heve en kontrakt etter TILAs regler innen tre dager. Hvis vilkårene i avtalen ikke er tilfredsstillende eller i forbrukerens beste, kan de kansellere og motta full refusjon.
Vanlige spørsmål om sannhet i låneloven
Hva gjør sannheten i utlånsloven?
The Truth in Lending Act (TILA) hjelper til med å beskytte forbrukere mot urettferdig kredittpraksis ved å kreve at kreditorer og långivere på forhånd skal avsløre visse vilkår, begrensninger og bestemmelser til låntakere – slik som APR, lånets varighet og de totale kostnadene – for en kredittavtale eller lån.
Hvem gjelder sannheten i utlånsloven for?
The Truth in Lending Act gjelder for de fleste typer forbrukerkreditt, for eksempel billån, boliglån og kredittkort. Den gjelder imidlertid ikke for alle kreditttransaksjoner. TILA gjelder for eksempel ikke kreditt utstedt til bedrifter (inkludert landbruksbedrifter), enheter, offentlige verktøy, drivstoffbudsjettplaner for hjemmebruk og visse studielånsprogrammer.
Hva er et virkelighetseksempel på sannheten i utlånsloven?
Et ekte eksempel på Truth in Lending Act inkluderer kredittkorttilbud fra banker, for eksempel Chase. Chase tilbyr låntakere muligheten til å søke om flyselskapet United Gateway Credit Card på sin nettside. Presentert er priser og vilkår, APR (16,49%-23,49% basert på kredittverdighet), og en årlig avgift ($0+/-). Påkrevd av TILA, kortets priser og avsløring av vilkår detaljerer APR for ulike typer transaksjoner, for eksempel saldooverføringer og kontantforskudd. Den viser også gebyrer av interesse for forbrukere.
Hva er en sannhet i utlånsavtalen?
En sannhet i utlånsavtale er en skriftlig avsløring eller et sett med avsløringer gitt til låntakeren før kreditt eller et lån utstedes. Den skisserer vilkårene og betingelsene for kreditten, den årlige prosentsatsen (APR) og finansieringsdetaljer.
Hva er et TILA-brudd?
Noen eksempler på TILA-brudd inkluderer en kreditor som ikke klarer å avsløre APR og finansieringsgebyr, feil bruk av den daglige rentefaktoren og bruk av straffegebyrer som overskrider TILA-grensene. En kreditor er også i strid dersom de ikke lar låntakeren heve kontrakten innenfor den fastsatte rammen.
Bunnlinjen
The Truth in Lending Act (TILA) ble signert i loven i 1968 som et middel for å beskytte forbrukere mot urettferdig og rov utlånspraksis. Det krever at långivere og kreditorer forsyner låntakere med tydelig og synlig nøkkelinformasjon om den gitte kreditten. TILA forbyr kreditorer og långivere å opptre på en selvsøkende måte, spesielt når det er til skade for kunden. For å beskytte forbrukerne mot urimelig utlånspraksis, gis forbrukerne muligheten til å si opp avtalen innen en bestemt tid for visse lånetransaksjoner. The Truth in Lending Act tjener ikke bare til å beskytte forbrukere, men også långivere og kreditorer som handler i god tro.
Høydepunkter
– TILA regulerer hvilken informasjon långivere skal gjøre kjent for forbrukerne om sine produkter og tjenester.
– TILA hjelper forbrukere med å ta velinformerte beslutninger og, innenfor grenser, si opp ugunstige avtaler.
- Forskrift Z forbyr kreditorer å kompensere långivere for noe annet enn kreditten som er gitt og for å styre klienter til ugunstige alternativer for høyere kompensasjon.
– TILA gjelder de fleste typer forbrukskreditt, inkludert både lukket kreditt og åpen kreditt.
– The Truth in Lending Act (TILA) beskytter forbrukere i deres omgang med långivere og kreditorer.
