Investor's wiki

Unormal verdivurderingsmodell for inntekter

Unormal verdivurderingsmodell for inntekter

Hva er den unormale verdiensmodellen?

Den unormale inntjeningsvurderingsmodellen er en metode for å bestemme et selskaps egenkapitalverdi basert på både bokført verdi og inntjening. Også kjent som restinntektsmodellen,. ser den på om ledelsens beslutninger vil føre til at et selskap presterer bedre eller dårligere enn forventet.

Modellen brukes til å forutsi fremtidige aksjekurser og konkluderer med at investorer bør betale mer enn bokført verdi for en aksje hvis inntjeningen er høyere enn forventet og mindre enn bokført verdi hvis inntjeningen er lavere enn forventet.

Forstå modellen for verdivurdering av unormale inntekter

Den unormale verdiensmodellen er en av flere metoder for å estimere verdien av aksjer eller egenkapital. Det er to komponenter til egenkapitalverdien i modellen: et selskaps bokførte verdi og nåverdien av fremtidig forventet restinntekt.

Formelen for den siste delen ligner på en diskontert kontantstrøm (DCF) tilnærming, men i stedet for å bruke en vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC) for å beregne DCF-modellens diskonteringsrente, diskonteres strømmen av gjenværende inntekter til firmaets kostnad. av egenkapital.

Hva forteller modellen for verdivurdering av unormale inntekter deg?

Investorer forventer at aksjer vil ha en "normal" avkastning i fremtiden, som tilnærmer seg bokført verdi per ordinær aksje (BVPS). Men "unormal" er ikke alltid en negativ konnotasjon. For eksempel, hvis nåverdien av fremtidige restinntekter er positiv, antas selskapets ledelse å skape verdier utover aksjens bokførte verdi. Hvis inntjening per aksje kommer høyere enn forventet for den gitte perioden, kan investorer vurdere å betale mer enn bokført verdi for aksjen.

Men hvis selskapet rapporterer resultat per aksje som kommer under forventningene, vil ledelsen ta på seg skylden. Investorer er kanskje ikke villige til å betale bokført verdi, eller de kan forvente en rabatt. Modellen er relatert til modellen for økonomisk verdiskapning (EVA) i denne forstand, men de to modellene er utviklet med variasjoner.

Spesielle hensyn

Modellen kan være mer nøyaktig for situasjoner der et firma ikke betaler utbytte,. eller det betaler forutsigbart utbytte (i så fall vil en utbytterabattmodell være passende), eller hvis fremtidige gjenværende inntekter er vanskelige å forutsi. Utgangspunktet vil være bokført verdi; området for total egenkapitalverdi etter å legge til nåverdien av fremtidig restinntekt vil dermed være smalere enn for eksempel et område utledet av en DCF-modell.

I likhet med DCF-modellen avhenger imidlertid den unormale inntjeningsvurderingsmetoden fortsatt sterkt av prognoseevnen til analytikeren som setter modellen sammen. Feilaktige forutsetninger for modellen kan gjøre den stort sett ubrukelig som en måte å estimere egenkapitalverdien til et firma.

Kritikk av modellen for verdivurdering av unormale inntekter

Enhver verdsettelsesmodell er bare så god som kvaliteten på forutsetningene som er lagt inn i modellen. Modellrisiko oppstår når en investor eller finansinstitusjon er avhengig av en unøyaktig modell for å ta investeringsbeslutninger. Mens finansbransjen bruker modeller mye for å forutsi aksjekurser, kan modeller mislykkes på grunn av datainndatafeil, programmeringsfeil eller feiltolkning av modellens utdata.

Når det gjelder bokført verdi per aksje brukt i den unormale inntjeningsverdien, kan et selskaps bokførte verdi påvirkes av hendelser som for eksempel tilbakekjøp av aksjer,. og dette må tas med i modellen. I tillegg må alle andre hendelser som påvirker firmaets bokførte verdi tas med for å sikre at resultatene av modellen ikke blir forvrengt.

##Høydepunkter

  • Den delen av en aksjes aksjekurs som er over eller under bokført verdi, tilskrives selskapets ledelseskompetanse.

  • Den unormale inntjeningsverdsettelsesmodellen beregner et selskaps egenkapitalverdi basert på bokført verdi og forventet inntjening.

– Selskapets bokførte verdi per aksje brukt i modellen må justeres for å imøtekomme eventuelle endringer som aksjetilbakekjøp eller andre hendelser.

– Som alle verdsettelsesmodeller, er den unormale inntjeningsverdisettelsesmodellen underlagt modellrisiko, som er risikoen for at modellen ikke presterer nøyaktig og fører til ugunstige utfall for investorer.

– Også kalt residualinntektsmodellen, den unormale inntjeningsverdisettelsesmodellen brukes av investorer og analytikere for å forutsi aksjekurser.