Dyreånder
Hva er dyreånder?
«Animal spirits» er et begrep laget av den berømte britiske økonomen, John Maynard Keynes,. for å beskrive hvordan folk kommer til økonomiske beslutninger, inkludert kjøp og salg av verdipapirer, i tider med økonomisk stress eller usikkerhet. I Keynes' publikasjon fra 1936, The General Theory of Employment, Interest, and Money, snakker han om dyreånder som de menneskelige følelsene som påvirker forbrukernes tillit.
I dag beskriver dyreånder de psykologiske og emosjonelle faktorene som driver investorer til å handle når de står overfor høye nivåer av volatilitet i kapitalmarkedene. Begrepet kommer fra det latinske spiritus animalis, som betyr "pusten som vekker menneskesinnet." På noen måter spådde Keynes' innsikt i menneskelig atferd fremveksten av atferdsøkonomi.
Forstå dyreånder
Det tekniske konseptet spiritus animalis kan spores så langt tilbake som 300 f.Kr., innen menneskets anatomi og medisinsk fysiologi. Der ble dyreånder påført væsken eller ånden som er tilstede i sensoriske aktiviteter og nerveender i hjernen som resulterer i massepsykologiske fenomener som manier eller hysterier.
Dyreånder dukket også opp i litterær kultur, hvor de refererte til tilstander av fysisk mot, munterhet og overdådighet. Den litterære betydningen tilsier at dyrenes humør kan være høy eller lav avhengig av individets grad av helse og energi.
Animal Spirits in Finance and Economics
I dag innen finans oppstår begrepet animalsk brennevin i markedspsykologi og atferdsøkonomi. Dyreånder representerer følelsene av selvtillit, håp, frykt og pessimisme som kan påvirke økonomiske beslutninger, som igjen kan gi næring til eller hemme økonomisk vekst. Hvis humøret er lavt, vil tillitsnivået være lavt, noe som vil drive ned et lovende marked – selv om markeds- eller økonomigrunnlaget er sterkt. På samme måte, hvis humøret er høyt, vil tilliten blant deltakerne i økonomien være høy, og markedsprisene vil stige.
Animalsk brennevin kan gi opphav til bobler i formuespriser, og kan også føre til panikksalg.
Følelsens rolle i forretningsbeslutninger
I følge teorien bak dyreånder er beslutningene til bedriftsledere basert på intuisjon og oppførselen til konkurrentene i stedet for på solide analyser. Keynes forsto at i tider med økonomiske omveltninger kan irrasjonelle tanker påvirke folk når de forfølger sine økonomiske egeninteresser.
Keynes hevdet videre i The General Theory at det å prøve å estimere fremtidig utbytte av ulike bransjer, selskaper eller aktiviteter ved å bruke generell kunnskap og tilgjengelig innsikt "beløper for lite og noen ganger til ingenting." Han foreslo at den eneste måten folk kan ta avgjørelser i et usikkert miljø er hvis dyreånder veileder dem.
Animal Spirits Gå inn i det 21. århundre
I 2009 ble begrepet dyreånd tilbake til popularitet da to økonomer – George A. Akerlof (nobelprisvinner og professor i økonomi ved University of California) og Robert J. Shiller (professor i økonomi ved Yale University) – publiserte boken sin, ** Animal Spirits: How Human Psychology Driver the Economy, and why it matters for global capitalism**.
Her argumenterer forfatterne for at selv om dyreånder er viktige, er det like viktig at myndighetene aktivt griper inn for å kontrollere dem – via økonomisk politikkutforming – når det er nødvendig. Ellers, postulerer forfatterne, kan åndene følge sine egne tanker – det vil si at kapitalismen kan komme ut av kontroll, og resultere i den typen overbærenhet som vi så i finanskrisen i 2008.
Eksempler på dyreånder
Dotcom-boblen
Dyreånder manifesterer seg ofte som markedspsykologi definert av enten frykt eller grådighet. For sistnevnte har begrepet " irrasjonell overflod " blitt brukt for å beskrive investorentusiasme som driver aktivaprisene langt høyere enn disse eiendelenes fundamentale rettferdiggjør. Bare å bruke "dotcom" til navnet på et selskap økte markedsverdien til ekstraordinære nivåer, med startups som viste null inntjening og kommanderte stadig høyere aksjekurser.
Krakket som fulgte førte til at Nasdaq-indeksen, som hadde steget fem ganger mellom 1995 og 2000, falt fra en topp på 5 048,62 den 10. mars 2000 til 1 139,90 den 4. oktober 2002, et fall på 76,81 %. Ved slutten av 2001 hadde de fleste dot-com-aksjer gått konkurs.
Den store resesjonen
Et annet eksempel var føringen til finanskrisen 2008-09 og den store resesjonen,. da markedene var fulle av finansielle innovasjoner. Kreativ bruk av både nye og eksisterende finansielle produkter – som collateralized debt obligations (CDOs) – florerte, spesielt i boligmarkedet. I utgangspunktet ble denne trenden antatt å være positiv, det vil si inntil de nye finansielle instrumentene ble funnet å være villedende og uredelige. På dette tidspunktet falt investortilliten, et salg fulgte, og markedene stupte. Et tydelig tilfelle av dyreånder løper amok.
Kritikk av dyreånder
"Animal spirits" refererer til tendensen til at investeringsprisene stiger og faller basert på menneskelige følelser snarere enn egenverdi. Denne teorien har imidlertid blitt kritisert av noen økonomer som hevder at markeder likevel er effektive og at individuell irrasjonalitet vaskes ut i aggregatet. Tesen om dyreånder, i likhet med atferdsøkonomi, kaster i hovedsak en apenøkkel inn i antakelsene om effektivitet og rasjonalitet.
Andre kritikere hevder at bobler ikke er et resultat av massepsykologi, men skyldes overinvolvering av sentralbanker og for mye regulering, som hindrer økonomisk vekst og kaster markeder ut av likevekt. Disse argumentene stammer ofte fra østerriksk økonomisk teori eller libertarianisme som hevder at store økninger i pengemengden ("trykt" av regjeringer) er årsaken til bobler og deres endelige bortgang ved å oppmuntre til feilinvesteringer.
##Høydepunkter
– Dyreånder kommer av det latinske spiritus animalis: «pusten som vekker menneskesinnet». Den ble laget av den britiske økonomen John Maynard Keynes i 1936.
Dyreånder står i hovedsak for markedspsykologi og spesielt følelsen og flokkmentalitetens rolle i investering.
Dyreånder refererer til måtene menneskelige følelser kan drive økonomisk beslutningstaking i usikre miljøer og ustabile tider.
– Dyreånder brukes til å forklare hvorfor mennesker oppfører seg irrasjonelt, og er forløperen til moderne atferdsøkonomi.
– Vi kan observere begrepet dyreånd i aksjon under økonomiske kriser, inkludert den store resesjonen i 2007–2009.
