Drive By Deal

Hva er en Drive-By-avtale?

En drive-by-avtale er et slangbegrep som refererer til en venturekapitalist (VC) som investerer i en oppstart med mål om å utføre en veldig rask exit-strategi,. ideelt sett ved en børsnotering (IPO) på en børs.

Forstå en Drive-By-avtale

VC-er investerer vanligvis i bedrifter på lang sikt. Normalt tar det omtrent fem til åtte år for en lovende tidligfasesatsing å sementere veien og enten bli kjøpt ut eller børsnoteres på en børs. I løpet av denne vanskelige prosessen vil VC-er fungere som partnere og pleie unge startups gjennom voksesmerter.

Å ha en exit-strategi er nøkkelen. I mange tilfeller blir VC-er først virkelig betalt når oppstarten de investerte i selges videre, enten det er gjennom en børsintroduksjon (IPO) eller blir kjøpt opp av et annet selskap.

Når det er mulig, vil noen VC-er aktivt søke å komme frem til dette punktet tidligere enn andre. Noen ganger kan en startup ha konkrete planer om å flyte på en børs, men først trenger rask tilgang til kapital. Hvis børsnoteringsambisjonene er gyldige, kan det forventes at VC-er kaster seg inn, da det gjør dem i stand til å tjene penger uten å måtte engasjere seg i all den anstrengende aktiviteten de vanligvis er pålagt å utføre.

Når muligheter av denne art byr seg, tar VC liten eller ingen aktiv rolle i ledelsen og overvåkingen av oppstarten. I stedet er målet å øke størrelsen på investeringen ved raskt å få satsingen oppført eller finne den som en frier.

Fordeler og ulemper med en Drive-By-avtale

Drive-by VC-avtaler kan sees på som fordelaktige for både oppstartsselskapet og VC: de lar et selskap øke veksten sin med en svært høy hastighet tidlig i livssyklusen, samtidig som investorene raskt kan få kapitalen tilbake i orden. å reinvestere i nye prosjekter uten å være bundet opp i årevis av gangen.

Selv om noen ganger er fruktbare for alle parter, blir drive-by-avtaler oftere enn ikke sett skeptisk på. Kritikere sier at denne typen transaksjoner resulterer i at selskaper blir presset mot en børsnotering, til tross for at de objektivt sett ikke er klare for en så stor begivenhet.

VC-er driver med å tjene penger for investorene sine, og når alt går etter planen, de lovende satsingene de skyter inn kapital i også. Men hvis det er en kortvarig affære og å presse en fortjeneste ut av oppstarten raskt blir det eneste målet, kan det hevdes at deres pleieaspekt går ut av vinduet.

Plutselig har VC liten grunn til å bry seg om den langsiktige velferden til virksomheten. Å komme til det lovede landet av børsnoteringer så raskt som mulig blir hovedoppgaven, uavhengig av om selskapet og dets grunnleggere lykkes eller mislykkes umiddelbart etterpå.

Venturekapitalister tjener vanligvis penger for investorene og seg selv når investeringen deres i et oppstartsselskap selges eller kjøpes.

Historikk med Drive-By-tilbud

Begrepet "drive-by"-investeringer ble først laget på midten av 1990-tallet da venturekapitalister strømmet penger inn i teknologistartups, spesielt rundt dot-com-mani. Begrepet refererer til den vanlige praksisen på tidspunktet for engleinvestorer og VC-er som gikk med på å finansiere oppstartsselskaper i tidlig fase uten å gjøre noen reell due diligence for å verifisere om firmaets forretningsplan og lederteam var en verdig og lovende investering.

Under teknologiboomen var VC -er ivrige etter å finansiere det neste store selskapet før konkurrentene. Drive-by-investeringer skjedde fordi de trodde at de ikke hadde nok tid til å gjøre leksene sine.

Mange investorer ble brent etter at dot-com- boblen sprakk på begynnelsen av 2000-tallet, noe som fikk denne raske og skitne VC-investeringen til å falle i unåde. Det forble stort sett tilfellet til slutten av 2010-tallet, da digital valuta Bitcoin og blockchain- relaterte oppstarter begynte å generere mye buzz. Spenningen rundt denne nye teknologiaktivaklassen førte til at noen VC-er handlet hensynsløst. Nok en gang var dette motivert av frykt for at det å ikke investere raskt ville føre til at de gikk glipp av den neste store tingen.

##Høydepunkter

– Venturekapitalister holder vanligvis hendene på unge gründere med nye oppstartsbedrifter.

– Drive-by-avtaler ble mindre trendy etter at dot-com-boblen sprakk på 2000-tallet.

– Begrepet «drive-by»-investeringer ble først laget rundt tiden for dot-com-mani, da venturekapitalister blindt strømmet penger inn i teknologistartups.

– Kritikere sier drive-by-avtaler resulterer i at VC-er presser selskaper mot en børsnotering, selv om de ikke er fullt forberedt.

– En drive-by-avtale er et slangbegrep som refererer til en venturekapitalist (VC) som investerer i en oppstart med en rask exit-strategi i tankene.