Investor's wiki

Solvensforhold

Solvensforhold

Hva er et soliditetsforhold?

En soliditetsgrad er en nøkkelmåling som brukes til å måle et foretaks evne til å oppfylle sine langsiktige gjeldsforpliktelser og brukes ofte av potensielle långivere. En soliditetsgrad indikerer om et selskaps kontantstrøm er tilstrekkelig til å dekke dets langsiktige forpliktelser og er dermed et mål på dets økonomiske helse. Et ugunstig forhold kan indikere en viss sannsynlighet for at et selskap vil misligholde sine gjeldsforpliktelser.

Forstå soliditetsforhold

En soliditetsgrad er en av mange beregninger som brukes for å avgjøre om et selskap kan holde seg solvent på lang sikt. Et soliditetsforhold er et omfattende mål på solvens, ettersom det måler et firmas faktiske kontantstrøm, snarere enn nettoinntekt,. ved å legge til tilbake avskrivninger og andre ikke-kontante utgifter for å vurdere et selskaps evne til å holde seg flytende.

Den måler denne kontantstrømkapasiteten mot alle forpliktelser, i stedet for bare kortsiktig gjeld. På denne måten vurderer en soliditetsgrad et selskaps langsiktige helse ved å evaluere dets tilbakebetalingsevne for dens langsiktige gjeld og renten på den gjelden.

Soliditetsgradene varierer fra bransje til bransje. Et selskaps soliditetsgrad bør derfor sammenlignes med konkurrentene i samme bransje i stedet for å ses isolert.

En soliditetsgradsterminologi brukes også når man vurderer forsikringsselskaper, sammenligner størrelsen på kapitalen deres i forhold til premiene som er skrevet, og måler risikoen et forsikringsselskap står overfor på krav den ikke kan dekke.

De viktigste soliditetsgradene er gjeldsgraden, rentedekningsgraden, egenkapitalandelen og gjeldsgraden (D/E). Disse målene kan sammenlignes med likviditetsforhold,. som vurderer et firmas evne til å oppfylle kortsiktige forpliktelser fremfor mellomlange til langsiktige.

Typer solvensforhold

Rentedekningsforhold

Rentedekningsgraden beregnes som følger:

Interesse Dekningsgrad=EBITRentekostnader\text=\frac{\text}{\text}>< span class="psrut" style="height:3em;">RenteutgifterEBIT</ span>

hvor:

  • EBIT = Resultat før renter og skatter

Rentedekningsgraden måler hvor mange ganger et selskap kan dekke sine nåværende rentebetalinger med tilgjengelig inntjening. Med andre ord måler den sikkerhetsmarginen et selskap har for å betale renter på gjelden i en gitt periode.

Jo høyere forhold, jo bedre. Dersom forholdstallet faller til 1,5 eller lavere, kan det tyde på at et selskap vil ha problemer med å dekke rentene på gjelden.

Gjeld-til-aktiva-forhold

Gjeldsforholdet beregnes som følger :

Gjeld -to-Assets Ratio=GjeldEiendeler\text=\frac{\text}{\text}< span class="katex-html" aria-hidden="true">Gjeld-til-aktiva-forhold=< /span>EiendelerGjeld span>

Gjeld-til-aktiva-forholdet måler et selskaps totale gjeld til dets totale eiendeler. Den måler et selskaps innflytelse og indikerer hvor mye av selskapet som er finansiert av gjeld kontra eiendeler, og derfor dets evne til å betale ned gjelden med tilgjengelige eiendeler. Et høyere forhold, spesielt over 1,0, indikerer at et selskap er betydelig finansiert av gjeld og kan ha vanskeligheter med å oppfylle sine forpliktelser.

Egenkapitalforhold

Egenkapitalandelen beregnes som følger:

SER=TSE Totale eiendelerhvor: SER =Egenskapsandel</ mrow>TSE=Total egenkapital</ mstyle>\begin&\text=\frac{\text}{\ tekst}\\textbf\&\text!=!\text\&\text!=!\ tekst\end

Egenkapitalandelen, eller egenkapital-til-aktiva, viser hvor mye av et selskap som er finansiert av egenkapital i motsetning til gjeld. Jo høyere tall, jo sunnere er et selskap. Jo lavere tall, jo mer gjeld har et selskap på bok i forhold til egenkapital.

Gjeld-til-egenkapital (D/E)-forhold

Gjeld-til-egenkapital- forholdet ( D/E) beregnes som følger:

Gjeld til egenkapitalforhold=Uestående gjeldEgenkapital\text=\frac{\text}{\text}

D/E-forholdet ligner på gjeld-til-aktiva-forholdet, ved at det indikerer hvordan et selskap er finansiert, i dette tilfellet, av gjeld. Jo høyere forholdet er, jo mer gjeld har et selskap på sine bøker, noe som betyr at sannsynligheten for mislighold er høyere. Forholdet ser på hvor mye av gjelden som kan dekkes av egenkapital dersom selskapet trengte å avvikle.

Solvensforhold vs. likviditetsforhold

Solvensforhold og likviditetsforhold er like, men har noen viktige forskjeller. Begge disse kategoriene av økonomiske nøkkeltall vil indikere helsen til et selskap. Hovedforskjellen er at solvensforhold gir et langsiktig syn på et selskap, mens likviditetsforhold fokuserer på kortere sikt.

Solvensforhold ser på alle eiendeler til et selskap, inkludert langsiktig gjeld som obligasjoner med løpetid lengre enn ett år. Likviditetsforhold, derimot, ser på bare de mest likvide eiendelene,. for eksempel kontanter og omsettelige verdipapirer,. og hvordan de kan brukes til å dekke kommende forpliktelser på kort sikt.

Begrensninger for solvensforhold

Et selskap kan ha et lavt gjeldsbeløp, men hvis dets kontanthåndteringspraksis er dårlig og leverandørgjelden øker som et resultat, kan det hende at solvensposisjonen ikke er så solid som ville være indikert av tiltak som bare inkluderer gjeld.

Det er viktig å se på en rekke forholdstall for å forstå den sanne økonomiske helsen til et selskap, samt forstå grunnen til at et forhold er hva det er. Dessuten vil ikke et tall i seg selv gi mye indikasjon. Et selskap må sammenlignes med sine jevnaldrende, spesielt de sterke selskapene i sin bransje, for å avgjøre om forholdet er akseptabelt eller ikke.

For eksempel vil et flyselskap ha mer gjeld enn et teknologiselskap bare av arten av virksomheten. Et flyselskap må kjøpe fly, betale for hangarplass og kjøpe flydrivstoff; kostnader som er betydelig mer enn et teknologiselskap noen gang vil måtte møte.

Høydepunkter

  • De viktigste soliditetsgradene inkluderer gjeldsgraden, rentedekningsgraden, egenkapitalandelen og gjeldsgraden (D/E).

  • Solvensforhold og likviditetsforhold måler begge et selskaps økonomiske helse, men soliditetsgradene har et lengre sikt enn likviditetsforhold.

  • En soliditetsgrad undersøker et firmas evne til å møte sine langsiktige gjeld og forpliktelser.

  • Soliditetsgrad brukes ofte av potensielle långivere når de vurderer et selskaps kredittverdighet så vel som av potensielle obligasjonsinvestorer.

FAQ

Hvordan beregnes en soliditetsgrad?

Solvensforhold måler et selskaps kontantstrøm, som inkluderer ikke-kontante utgifter og avskrivninger, mot alle gjeldsforpliktelser. Tenk for eksempel på forholdet mellom gjeld og eiendeler, en populær beregning som måler graden av at et selskaps eiendeler er finansiert av gjeld, der gjeld til eiendeler er lik total gjeld delt på totale eiendeler. En annen vanlig soliditetsgrad, gjeld-til-egenkapital (D/E), viser hvor finansielt giret et selskap er, der gjeld-til-egenkapital er lik total gjeld delt på total egenkapital.

Hva er forskjellen mellom et soliditetsforhold og et likviditetsforhold?

Solvensforhold – også referert til som gearingsforhold – analyserer innvirkningen på langsiktige forpliktelser, og et selskaps evne til å fortsette å operere over en lengre horisont. Derimot ser likviditetsforhold på to hovedmål: et selskaps evne til å betale for kortsiktige forpliktelser som forfaller under ett år og evnen til raskt å selge eiendeler for å skaffe kontanter.

Hva er solvensforhold?

En soliditetsgrad måler hvor godt et selskaps kontantstrøm kan dekke sin langsiktige gjeld. Solvensforhold er en nøkkelmåling for å vurdere den økonomiske helsen til et selskap og kan brukes til å bestemme sannsynligheten for at et selskap vil misligholde gjelden sin. Solvensforhold skiller seg fra likviditetsforhold, som analyserer et selskaps evne til å oppfylle sine kortsiktige forpliktelser.