DB(k) Plan
Hva er en DB(k)-plan?
En DB(k)-plan er en hybrid pensjonsordning som kombinerer noen av egenskapene til en innskuddsplan,. for eksempel en 401(k) -plan, med en ytelsesbasert (DB)-plan.
En 401(k)-plan er en skattemessig fordelt, innskuddsbasert pensjonskonto som tilbys av mange arbeidsgivere til sine ansatte. En ytelsesbasert pensjonsordning er en arbeidsgiversponset pensjonsordning der ansattes ytelser beregnes ved hjelp av en formel som tar hensyn til flere faktorer, for eksempel lengden på ansettelse og lønnshistorikk. En tradisjonell pensjonskasse er én type ytelsesbaserte ordninger.
I likhet med en 401(k)-plan, kan midler frivillig bidra til DB(k)-planen, med arbeidsgiveren som beholder muligheten til å matche midlene opp til en viss prosentandel. Ved pensjonering vil arbeidsgiver også betale den ansatte en liten prosentandel av lønnen, som ligner på en tradisjonell pensjonskasse.
Forstå DB(k)-planer
DB(k)-planen ble opprinnelig designet for å gi små bedrifter, spesielt definert som bedrifter med minst to ansatte, men mindre enn 400, en måte å tiltrekke seg ansatte.
Mange investorer bekymrer seg for at hele deres pensjonssparing kan bli utslettet i et nedgangsmarked. Å beholde pensjonskarakteristikken betyr at pensjonisten fortsatt vil ha en inntektskilde, uavhengig av ytelsen til investeringene innenfor 401(k) -delen av planen. Fordi DB(k)-planen kombinerer både en ytelsesbasert komponent og en 401(k)-komponent, er det noen spesifikasjoner for hver kategori.
Pensjonsbeskyttelsesloven av 2006
DB(k)-planen har det offisielle navnet på den kvalifiserte kombinerte planen og ble opprettet av den amerikanske kongressen som en del av Pension Protection Act av 2006 under Section 414(x) i Internal Revenue Code.
Pensjonsbeskyttelsesloven fra 2006 forsøkte å beskytte pensjonskontoer og holde de selskapene som underfinansierte eksisterende pensjonskontoer ansvarlige. Loven forsøkte å lukke noen av smutthullene som tillot selskapene som betalte til Pension Benefit Guaranty Corporation å kutte pensjonsfinansieringen. Lovgivningen gjorde det også lettere å melde ansatte inn i deres 401(k) plan.
Pensjonsbeskyttelsesloven fra 2006 førte til de viktigste endringene som ble gjort i ytelsesplaner siden Employee Retirement Income Security Act av 1974 (ERISA).
Definert fordelskomponent:
Arbeidstakeren er pålagt å motta minst 1 % av lønnen for hvert tjenesteår, men totalbeløpet kan ikke overstige 20 år.
Ytelser opptjenes etter 30 års tjeneste
401(k) Komponent:
Det må være en automatisk innmeldingsbestemmelse med 4 % bidragssats med mindre den ansatte velger å redusere denne satsen eller melde seg ut.
Arbeidsgiveren må matche 50 % av den ansattes 401(k)-bidrag, opptil 4 % av kompensasjonen, eller en maksimal matching på 2 %.
Ansatte må være fullt opptjent for å motta matchende bidrag, og opptjening skjer etter tre års ansettelse .
Kritikk av DB(k)-planer
Selv om DB(k)-planen høres ut som en god idé, har den praktiske anvendelsen i teorien møtt noen utfordringer. Siden de ble introdusert via The Pension Protection Act fra 2006, har DB(k)-planer faktisk vært trege med å vokse. Mangelen på popularitet for DB(k)-planer kan skyldes de strenge søknadskravene fra Internal Revenue Service (IRS) for planens utpeking.
For eksempel, for å sette opp en DB(k)-plan, må en arbeidsgiver sende inn to separate skjema 5300-er for hver komponent i planen, noe som også betyr å betale to avgifter for hver separat komponent i kontoen. Kontoene er også ofte for kostbare for mange småbedriftsarbeidsgivere å drive siden de i hovedsak dobler mengden arbeid som kreves for en pensjonsordning, ettersom hver plan krever separat administrasjon. Som et resultat har svært få selskaper registrert seg og driftet en DB(k)-plan.
Høydepunkter
En DB(k)-plan er en hybrid av en 401(k) og ytelsesbasert pensjonsordning for ansattes pensjonssparing.
Som en 401(k)-plan, krever DB(k) at ansatte bidrar med midler til pensjonsinvesteringer.
– I likhet med ytelsespensjon er det også en garantert pensjonsinntektsdel av ordningen.
