Internett-boble

Hva er Internett-boblen?

Internett-boblen var en spekulativ boble som utviklet seg etter populariseringen av verdensveven i 1991. Manien var en del av en bredere teknologiboble som førte til massiv overinvestering i telekom og IT-infrastruktur. Dette investeringsrushet førte til eksponentiell vekst og en påfølgende kollaps i Nasdaq,. markedet for amerikanske teknologiaksjer.

Forstå Internett-boblen

En av egenskapene til internettboblen på 1990-tallet var investorers suspensjon av vantro om levedyktigheten til mange dot-com-forretningsmodeller. I denne nye økonomien trengte et selskap bare å ha en ".com" i navnet sitt for å se aksjekursene skyte i været etter en børsnotering (IPO), selv om de ennå ikke hadde hatt overskudd, produsere noen positiv kontantstrøm, eller til og med produsere inntekter.

Venturekapitalister, investeringsbanker og meglerhus ble anklaget for å hype dot-com-aksjer slik at de kunne tjene penger på bølgen av børsnoteringer, men Federal Reserves pengepolitikk var den underliggende driveren for internettboblen. Greenspan Fed senket renten aggressivt gjennom slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, og presset en likviditetsbølge inn i kapitalmarkedene som satte i gang teknologiboomen.

Greenspan-utspillet som utviklet seg i denne epoken hadde også skylden: i 1994-1995 lobbet Greenspan hardt for den meksikanske peso-redningen, og i 1998 reddet Fed ut Long Term Capital Management. Dette førte til at teknologiinvestorer forventet at uavhengig av underliggende fundamentale forhold, ville Fed i sin tur redde dem ut også hvis internettboblen skulle sprekke.

Fordi det ble antatt at tradisjonelle verdsettelsesmetoder ikke kunne brukes på internettaksjer med nye forretningsmodeller og negativ inntjening og kontantstrøm, satte investorer en premie på vekst, markedsandeler og nettverkseffekter. Med investorer som fokuserer på verdivurderinger som pris-til-salg, tok mange internettfirmaer til aggressiv regnskap for å øke inntektene.

Med kapitalmarkedene som kastet penger på sektoren, var oppstartsbedrifter i et kappløp om å bli store raskt. Selskaper uten proprietær teknologi forlot skattemessig ansvar og brukte en formue på markedsføring for å etablere merkevarer som ville skille seg fra konkurrentene. Noen oppstartsbedrifter brukte så mye som 90 % av budsjettet sitt på annonsering.

Toppen av Internett-boblen

Rekordmengder kapital begynte å strømme inn i Nasdaq i 1997. I 1999 gikk 39 % av alle risikokapitalinvesteringer til internettselskaper, og nesten 295 av de 457 børsnoteringene det året var relatert til internettselskaper, fulgt av 91 i første kvartal av 2000 alene. AOL Time Warner -megafusjonen i januar 2000 blir sett på som toppen av denne boblen, som ville bli den største fusjonssvikten i historien. På toppen av boblen doblet Greenspan berømt sin tro på at internettboblen var bærekraftig og at teknologisektoren, sammen med Fed-politikken under hans ledelse, fundamentalt hadde transformert økonomien til permanent å øke produktiviteten.

Internett-boblen sprekker

Tidlig i veksten av boblen advarte sentralbanksjef Alan Greenspan markedene om deres irrasjonelle overflod den 5. desember 1996. Til slutt, våren 2000, etter at banker og meglerhus hadde brukt overskuddslikviditeten Fed skapte i forkant av Y2K-feil for å finansiere internettaksjer, Fed hadde begynt å øke renten mildt basert på inflasjonsubalanser i økonomien. Etter å ha helt bensin på bålet, prøvde Greenspan nå å dempe inflasjonsflammene, og i møte med langsommere pengevekst sprakk boblen umiddelbart.

Krakket som fulgte førte til at Nasdaq-indeksen, som hadde femdoblet seg mellom 1995 og 2000, falt fra en topp på 5 048,62 den 10. mars 2000 til 1 139,90 den 4. oktober 2002, et fall på 76,81 %. Ved slutten av 2001 hadde de fleste dot-com-aksjer gått konkurs. Til og med aksjekursene til blue-chip teknologiaksjer som Cisco, Intel og Oracle tapte mer enn 80 % av verdien. Det ville ta 15 år for Nasdaq å gjenvinne dot-com-toppen, noe den gjorde 23. april 2015.

Høydepunkter

– Den endelige sprettingen av internettboblen var sterkt påvirket av handlingene til Federal Reserve og spesielt Alan Greenspan.

– Internett-boblen var i stor grad et resultat av en ny, dårlig forstått kommersiell mulighet som ble presentert av populariseringen av verdensveven.

– Mange investorer, inkludert institusjonelle investorer, var usikre på hvordan de skulle verdsette nye selskaper med forretningsmodeller bygget på nettaktiviteter.