Netto rentemargin
Hva er netto rentemargin?
Netto rentemargin (NIM) er et mÄl som sammenligner netto renteinntekter et finansselskap genererer fra kredittprodukter som lÄn og boliglÄn, med den utgÄende renten det betaler innehavere av sparekontoer og innskuddsbevis (CD-er). Uttrykt i prosent er NIM en lÞnnsomhetsindikator som tilnÊrmer sannsynligheten for at en bank eller verdipapirforetak skal trives pÄ lang sikt. Denne beregningen hjelper potensielle investorer med Ä avgjÞre om de skal investere i et gitt finansfirma ved Ä gi innsyn i lÞnnsomheten til deres renteinntekter kontra renteutgiftene.
Enkelt sagt: en positiv netto rentemargin antyder at en enhet driver lÞnnsomt, mens et negativt tall antyder investeringsineffektivitet. I det siste scenariet kan et firma ta korrigerende tiltak ved Ä bruke midler til utestÄende gjeld eller flytte disse eiendelene mot mer lÞnnsomme investeringer.
Beregning av netto rentemargin
Netto rentemargin kan beregnes ved hjelp av fĂžlgende formel:
Tenk pÄ fÞlgende fiktive eksempel: Anta at selskapet ABC kan skryte av en avkastning pÄ investeringen pÄ $1.000.000, en rentekostnad pÄ $2.000.000 og en gjennomsnittlig inntekt pÄ $10.000.000. I dette scenariet er ABCs netto rentemargin totalt -10 %, noe som indikerer at det tapte mer penger pÄ grunn av renteutgifter enn det tjente pÄ investeringene. Dette firmaet ville sannsynligvis klare seg bedre hvis det brukte investeringsmidlene til Ä betale ned gjeld i stedet for Ä gjÞre denne investeringen.
Hva pÄvirker netto rentemargin
Flere faktorer kan pĂ„virke en finansinstitusjons netto rentemargin â den viktigste blant dem: tilbud og etterspĂžrsel. Hvis det er stor etterspĂžrsel etter sparekontoer sammenlignet med lĂ„n, reduseres netto rentemargin, da banken er pĂ„lagt Ă„ betale ut mer renter enn den mottar. Omvendt, hvis det er hĂžyere etterspĂžrsel etter lĂ„n kontra sparekontoer, hvor flere forbrukere lĂ„ner enn sparer, Ăžker en banks netto rentemargin.
Pengepolitikk og finanspolitisk regulering kan pÄvirke en banks netto rentemargin ettersom retningen pÄ rentene bestemmer om forbrukerne lÄner eller sparer.
Pengepolitikk fastsatt av sentralbanker pÄvirker ogsÄ i stor grad en banks netto rentemarginer fordi disse pÄbudene spiller en sentral rolle i Ä styre etterspÞrselen etter sparing og kreditt. NÄr rentene er lave, er det mer sannsynlig at forbrukere lÄner penger og mindre sannsynlighet for Ä spare dem. Over tid gir dette generelt hÞyere netto rentemarginer. Hvis rentene derimot stiger, blir lÄn dyrere, og sparing blir dermed et mer attraktivt alternativ, som fÞlgelig reduserer netto rentemarginer.
Netto rentemargin og Retail Banking
De fleste detaljbanker tilbyr renter pÄ kundeinnskudd, som vanligvis svinger rundt 1 % Ärlig. Hvis en slik bank samlet innskuddene til fem kunder og brukte disse inntektene til Ä utstede et lÄn til en liten bedrift, med en Ärlig rente pÄ 5 %, regnes 4 % marginen mellom disse to belÞpene som netto rentespredning. Ser man et skritt videre, beregner netto rentemarginen dette forholdet over hele bankens aktivabase.
La oss anta at en bank har eiendeler pÄ 1,2 millioner dollar, 1 million dollar i innskudd med 1 % Ärlig rente til innskytere, og lÄner ut 900 000 dollar til en rente pÄ 5 %. Dette betyr at investeringsavkastningen totalt er $45 000, og rentekostnadene er $10 000. Ved bruk av nevnte formel er bankens netto rentemargin 2,92 %. Med sitt NIM helt i positiv territorium, kan investorer sterkt vurdere Ä investere i dette firmaet.
Historiske netto rentemarginer
Federal Financial Institutions Examination Council ( FFIEC) utgir et gjennomsnittlig netto rentemargintall for alle amerikanske banker pÄ kvartalsbasis. Historisk sett har dette tallet gÄtt nedover mens det har vÊrt i gjennomsnitt rundt 3,8 % siden det ble registrert fÞrste gang i 1984. Resesjonsperioder faller sammen med fall i gjennomsnittlige netto rentemarginer, mens perioder med Þkonomisk ekspansjon har vÊrt vitne til kraftige fÞrste Þkninger i tallet, etterfulgt av gradvise nedganger .
Den samlede bevegelsen av den gjennomsnittlige netto rentemarginen har fulgt bevegelsen til federal funds-renten over tid. Eksempel: etter finanskrisen i 2008 opererte amerikanske banker under synkende netto rentemarginer pÄ grunn av en fallende rente som nÄdde nesten nullnivÄer fra 2008 til 2016. Under denne resesjonen falt den gjennomsnittlige netto rentemarginen for banker i USA. nesten en fjerdedel av verdien fÞr den endelig tar seg opp igjen i 2015 .
