Konstant forholdsplan
Hva er en plan med konstant forhold?
En plan for konstant forhold (også kjent som "konstant blanding" eller "konstant vekting" investering) er en strategisk aktivaallokeringsstrategi,. eller investeringsformel, som holder de aggressive og konservative delene av en portefølje satt til et fast forhold. For å opprettholde målvektene – vanligvis mellom aksjer og obligasjoner – balanseres porteføljen med jevne mellomrom ved å selge eiendeler som gir bedre resultater og kjøpe eiendeler som gir dårligere resultater. Dermed selges aksjer hvis de stiger raskere enn andre investeringer og kjøpes hvis de faller i verdi mer enn de andre investeringene i porteføljen.
Hvis en porteføljes strategiske aktivaallokering er satt til å være 60 % aksjer og 40 % obligasjoner, vil en plan for konstant forhold sikre at når markedene beveger seg, opprettholdes forholdet 60/40 over tid.
Grunnleggende om en plan med konstant forhold
En plan med konstant forhold er et eksempel på en langsiktig investeringsstrategi,. som ikke involverer sikkerhetsanalyse og prognoser, eller markedstiming. Den er i stand til å utnytte aktiv-lignende forvaltningskvaliteter gjennom systematisk rebalansering i henhold til en foreskrevet formel, ettersom markedet stiger og faller.
Når det faktiske forholdet avviker fra ønsket forhold med et forhåndsbestemt beløp, foretas transaksjoner for å rebalansere porteføljen. Planer for konstant forhold, sammen med planer for konstant dollarverdi, ligner på kjøp-og-hold- aktivallokeringsstrategier som brukes i porteføljestyring, bortsett fra at kjøp-og-hold-strategier aldri rebalanserer. En plan med konstant forhold vil sikre at en aktivallokering på 70/30 eller 80/20 (aksjer til obligasjoner) forblir 70/30 eller 80/20 selv når markedene beveger seg.
Kostnaden for disse rebalanseringstransaksjonene reduserer investeringsavkastningen. Men planene med konstant ratio tar sikte på å jevne ut investeringsavkastningen over en lengre tidshorisont ved å justere porteføljen motsyklisk, og ta fortjeneste på spekulative aksjer som har steget kraftig.
Ved å selge aksjer som gir bedre resultater og kjøpe underpresterende aksjer, strider planer med konstante forhold mot momentum-investeringsstrategier som selger underpresterende eiendeler og kjøper de som gir bedre resultater. Dette er grunnen til at de fungerer best i volatile markeder med et generelt tilbakevendende mønster.
Det er ingen harde og raske regler for timing av porteføljerebalansering under strategisk eller konstant vekting aktivaallokering. En vanlig tommelfingerregel er imidlertid at porteføljen skal rebalanseres til sin opprinnelige blanding når en gitt aktivaklasse beveger seg mer enn +/- 5 % fra det opprinnelige målet.
Typer av konstante forholdsplaner
Fordi kapitaliseringsvektede indekser noen ganger overvekter overvurderte aksjer og undervekter undervurderte på toppen av oksemarkedene, er noen smarte beta-børshandlede fond (ETFer) også motsykliske – målrettingsfaktorer som momentum, volatilitet, verdi og størrelse – ved systematisk overvektige eller undervektige dem.
Smart-beta rebalansering bruker tilleggskriterier, for eksempel verdi definert av ytelsesmål som bokført verdi eller avkastning på kapital, for å fordele beholdningen på et utvalg aksjer. Denne regelbaserte metoden for porteføljeoppretting legger til et lag med systematisk analyse til investeringen som enkel indeksinvestering mangler.
Historien om konstante forholdsplaner
Planen for konstant forhold var en av de første strategiene som ble utviklet da institusjoner begynte å investere betydelig i aksjemarkedet på 1940-tallet. En av de første referansene til den finnes i juli 1947-utgaven av Journal of Business ved University of Chicago. En artikkel i oktober 1949-utgaven av Journal of Business of the University of Chicago diskuterte behovet for prognoser i "formel timing planer."
Høydepunkter
Når det faktiske forholdet mellom beholdninger avviker fra ønsket forhold med et forhåndsbestemt beløp, foretas transaksjoner for å rebalansere porteføljen.
En vanlig tommelfingerregel er at porteføljen skal rebalanseres til sin opprinnelige blanding når en gitt aktivaklasse beveger seg mer enn +/- 5 % fra det opprinnelige målet.
Konstant ratio-planer tar sikte på å jevne ut investeringsavkastningen over en lengre tidshorisont ved å justere porteføljen motsyklisk.
En plan med konstant forhold er en strategisk aktivaallokeringsstrategi, som holder de aggressive og konservative delene av en portefølje satt til et fast forhold.
