Estimert nåværende avkastning
Hva er en estimert gjeldende avkastning?
Estimert lĂžpende avkastning er avkastningen som en investor kan forvente for en aksjefond over en kort periode â for eksempel Ă„rlig. Det er egentlig et estimat pĂ„ rentene andelseieren kan forvente Ă„ fĂ„. Avkastningen kan bli funnet ved Ă„ ta den estimerte Ă„rlige renteinntekten fra verdipapirene i portefĂžljen og dele pĂ„ den maksimale bĂžrskursen, fratrukket maksimal salgspris for trusten.
ForstÄ estimert gjeldende avkastning
Den estimerte nÄvÊrende avkastningen er ikke like nÞyaktig som den estimerte langsiktige avkastningen. Vanligvis er estimatet ogsÄ mer utsatt for renterisiko i lÞpet av portefÞljens levetid. Fondsforvaltere som rapporterer estimert langsiktig avkastning vil kunne komme frem til estimatet fordi de underliggende fondsinvesteringene har en spesifisert avkastning som er gitt ved fÞrstegangsinvesteringen. Spesielt er renterisiko mest relevant for rentepapirer; en eventuell Þkning i markedsrentene utgjÞr en risiko for verdien av rentepapirer.
Per definisjon er estimert langsiktig avkastning et hypotetisk mÄl som gir investorene en forventning om avkastningen over en investerings levetid. Den estimerte langsiktige avkastningen kan vÊre en nyttig vurdering nÄr du skal avgjÞre om du skal investere i et renteprodukt.
Det er oftest notert i investeringer med rentepapirer og en fast durasjon. For eksempel er en unit investment trust (UIT) et investeringsselskap som tilbyr en fast portefĂžlje av aksjer og obligasjoner som innlĂžselige enheter til investorer for en bestemt tidsperiode. Den er utformet for Ă„ gi kapitalvekst, og i noen tilfeller, utbytteinntekter.
Andelsinvesteringsfond, sammen med verdipapirfond og lukkede fond,. er definert som investeringsselskaper. NÄr du Þnsker Ä investere i denne typen trust, bÞr en investor fÄ vist den estimerte langsiktige avkastningen samt estimert nÄvÊrende avkastning. Tiltaket er sammenlignbart med en sparekontorente eller rentesatsen som oppgis for et innskuddsbevis.
Estimert nÄvÊrende avkastning og Äpenhet
Fondsinvesteringsfond, og spesifikt UIT-portefÞljer med hÞy allokering til renteinvesteringer, kan vÊre en god mÄte for investorer Ä fÄ tilgang til et investeringsmiddel som kan gi noen mÄl pÄ Äpenhet for langsiktig avkastning. Disse investeringene er ett av tre formelle investeringsselskaper regulert av lovgivning fra investeringsselskapsloven av 1940,. som krever investeringsselskapsregistrering og regulerer produkttilbud utstedt av investeringsselskaper i markedet. Andelsinvesteringsfond er opprettet av en truststruktur og utstedt med en fast forfallsdato.
Da estimert lÞpende avkastning fÞrst ble utviklet, var rentene ganske stabile og normal praksis var Ä kjÞpe og sette inn obligasjoner til pari, og fÞr 1989 var estimert lÞpende avkastning det foretrukne resultatmÄlet som ble brukt av rentefondene. Etter hvert som rentene ble mer volatile pÄ 1970- og 80-tallet, begynte praksisen til noen UIT-sponsorer Ä endre seg. I 1989 ble SEC klar over at noen UIT-er investerte en betydelig del av eiendelene sine i premiumobligasjoner.
Mens en trusts estimerte nÄvÊrende avkastning mÄler forventede kontantstrÞmmer med rimelig nÞyaktighet, tar den ikke hensyn til effekten av en markedsrabatt eller premie pÄ obligasjoner i en portefÞlje pÄ samme mÄte som avkastningen til forfall av en obligasjon gjÞr. Som et resultat kan den estimerte nÄvÊrende avkastningen til en rentebasert UIT som bestÄr av premiumobligasjoner overvurdere avkastningen som med rimelighet kan forventes over investeringens levetid. Som svar pÄ bekymringer uttrykt av SEC om at den estimerte nÄvÊrende avkastningen oppgitt av UITs kunne villede potensielle investorer, utviklet industrien den estimerte langsiktige avkastningen som en lÞsning pÄ begrensningene i den estimerte nÄvÊrende avkastningen.
##HĂžydepunkter
Estimert lÞpende avkastning er et estimat pÄ den kortsiktige avkastningen til en aksjefond.
Estimert lÞpende avkastning kan vÊre forvrengt av renterisiko og av obligasjoner holdt i en portefÞlje som handles til over- eller underkurs i markedet i forhold til pÄlydende.
Den er funnet ved Ă„ dele den estimerte Ă„rlige renteinntekten med den maksimale bĂžrskursen, minus det maksimale salgsgebyr.
