Investor's wiki

Stabilitets- og vekstpakten (SGP)

Stabilitets- og vekstpakten (SGP)

Hva er stabilitets- og vekstpakten (SGP)?

Stabilitets- og vekstpakten (SGP) er en bindende diplomatisk avtale mellom EUs medlemsland. Økonomisk politikk og aktiviteter er samordnet for å sikre stabiliteten i den økonomiske og monetære unionen.

Hvordan SGP fungerer

SGP har som mål å sikre at land i EU ikke bruker penger over evne. For å nå dette målet håndheves et sett med finanspolitiske regler for å begrense budsjettunderskudd og gjeld i forhold til bruttonasjonalprodukt (BNP).

EU-kommisjonen og Ministerrådet gir en årlig anbefaling om politiske tiltak og overvåker medlemsland for å holde hver nasjon i samsvar med budsjettforskriftene. I følge avtalen får land som bryter reglene i tre påfølgende år bøter på maksimalt 0,5 % av sitt BNP.

Krav til stabilitets- og vekstpakten (SGP).

SGP setter to harde grenser for EUs medlemsland: en stats budsjettunderskudd kan ikke overstige 3 % av BNP og nasjonal gjeld kan ikke overstige 60 % av BNP. I tilfeller der en statsgjeld overstiger 60 % av medlemslandets BNP, må den avta i et rimelig tempo til innenfor akseptable grenser for å unngå å pådra seg straffer.

For å sikre at alle EUs medlemsland blir evaluert og gransket for overholdelse, må hver av dem sende inn en SGP-samsvarsrapport til EU-kommisjonen og Ministerrådet. Rapporten informerer også de nevnte enhetene om den forventede økonomiske utviklingen i medlemslandet for inneværende og påfølgende tre år. Disse kalles "stabilitetsprogrammer" for eurosonens medlemsland og "konvergensprogrammer" for ikke-eurosonens medlemsland.

I 2005 ble SGP reformert, og krevde at økonomiske rapporter skulle inneholde et "middelsiktig budsjettmål", eller MTO. Dette tilleggstiltaket ble innført for å gjøre det mulig for medlemslandene å vise EU-kommisjonen og ministerrådet hvordan de har til hensikt å bringe balansene sine innenfor akseptable regulatoriske standarder.

Hvis et medlemsland er utenfor akseptable grenser og anses for ikke å gjøre nok for å rette opp situasjonen, iverksetter EU en såkalt «Excessive Deficit Procedure», hvor den skyldige får en frist for å overholde og en detaljert økonomisk plan for bringe det tilbake under akseptable grenser.

Historien om SGP

Det lovgivende grunnlaget for SGP er språket i artikkel 121 og 126 i traktaten om EUs virkemåte, som trådte i kraft 1. januar 1958. Selve pakten ble imidlertid først formalisert via rådsvedtak i juli 1997 og trådte i kraft fullt ut. 1. januar 1999.

Da eurosonen og eurovalutaen ble opprettet, forble nasjonale myndigheter ansvarlige for sin egen finanspolitikk, mens Den europeiske sentralbanken (ECB) tok ansvar for å styre renten og kontrollere inflasjonen. Å ha en monetær union, men ingen finanspolitisk union blant medlemslandene, skapte et insentiv for regjeringer til å engasjere seg i overdrevne underskuddsutgifter i forventning om at mer finanspolitisk ansvarlige stater uunngåelig ville stå overfor et dilemma mellom å redde ut sine gratisbrukspartnere eller ellers risikere å destabilisere valutaen.

Siden alle medlemsregjeringer står overfor dette insentivet, skaper denne situasjonen et slags fangenes dilemma-spill,. der alle medlemsregjeringer har et insentiv til å hoppe av ved å kjøre høye underskudd for å glede innenlandske velgere samtidig som de risikerer sammenbruddet av den felles valutaen. I påvente av farene ved denne moralske faren, drev Tyskland lobbyvirksomhet for at SGP-reglene skulle innføres, bekymret for at noen nasjoner ville utløse høy inflasjon ved å kutte skatter og pengebruk.

Kritikk av SGP

SGP blir ofte kritisert for sine strenge skatteregler. Noen klager over at det krenker nasjonal suverenitet og tjener til å straffe de fattigste medlemslandene.

Avtalen har også blitt angrepet for sin manglende overholdelse og oppfattede favorisering mot visse nasjoner. Ministerrådet har angivelig aldri vurdert å ilegge straffer mot Frankrike eller Tyskland, selv om begge brøt grensen på 3 % underskudd i 2003. I motsetning til dette har andre land, som Portugal og Hellas, blitt truet med store bøter tidligere.

Kritikere sier at Frankrike og Tyskland er beskyttet på grunn av deres heftige og uforholdsmessige representasjon i Ministerrådet. SGP var et viktig samtalepunkt under den politiske kampanjen frem til den britiske folkeavstemningen om Brexit i 2016.

Lempelse av SGP-reglene

I mars 2020 aktiverte EU-kommisjonen en generell rømningsklausul i SGP, som tillot medlemsregjeringer å overskride de normale underskudds- og gjeldsgrensene på grunn av det plutselige økonomiske sjokket forårsaket av regjeringers reaksjoner på COVID-19-pandemien. I 2021 kunngjorde kommisjonen at disse reglene ville forbli suspendert til 2023.

Høydepunkter

  • SGP blir kritisert for sine strenge finanspolitiske regler, manglende overholdelse og oppfattet favorisering av visse nasjoner.

– En stats budsjettunderskudd kan ikke overstige 3 % av BNP og statsgjelden kan ikke overstige 60 % av BNP.

– Manglende overholdelse av reglene kan føre til en maksimal bot på 0,5 % av BNP.

– Stabilitets- og vekstpakten (SGP) er et sett med finanspolitiske regler utformet for å hindre land i EU i å bruke penger over evne.