Avkastningskurverisiko
Hva er risikoen for avkastningskurve?
Rentekurverisikoen er risikoen for å oppleve en negativ endring i markedsrentene knyttet til å investere i et renteinstrument. Når markedsrentene endres, vil dette påvirke prisen på et renteinstrument. Når markedsrentene, eller avkastningen, øker, vil prisen på en obligasjon synke, og omvendt.
Forstå avkastningskurverisiko
Investorer følger godt med på avkastningskurven da den gir en indikasjon på hvor kortsiktige renter og økonomisk vekst er på vei i fremtiden. Rentekurven er en grafisk illustrasjon av forholdet mellom renter og obligasjonsrenter med ulike løpetider, alt fra 3-måneders statskasseveksler til 30-årige statsobligasjoner. Grafen er plottet med y-aksen som viser renter, og x-aksen viser de økende varighetene.
Siden kortsiktige obligasjoner typisk har lavere avkastning enn langsiktige obligasjoner, skråner kurven oppover fra nedre venstre til høyre. Dette er en normal eller positiv avkastningskurve. Renter og obligasjonspriser har et omvendt forhold der prisene synker når rentene øker, og omvendt. Derfor, når rentene endres, vil avkastningskurven skifte, noe som representerer en risiko, kjent som rentekurverisikoen, for en obligasjonsinvestor.
Rentekurverisikoen er assosiert med enten en utflating eller brattering av rentekurven, som er et resultat av endrede renter blant sammenlignbare obligasjoner med ulik løpetid. Når rentekurven skifter, vil prisen på obligasjonen, som opprinnelig ble priset basert på den opprinnelige rentekurven, endre seg i pris.
Spesielle hensyn
Enhver investor som holder rentebærende verdipapirer er eksponert for avkastningskurverisiko. For å sikre seg mot denne risikoen kan investorer bygge porteføljer med forventning om at hvis rentene endres, vil porteføljene deres reagere på en bestemt måte. Siden endringer i rentekurven er basert på obligasjonsrisikopremier og forventninger til fremtidige renter, vil en investor som er i stand til å forutsi endringer i rentekurven kunne dra nytte av tilsvarende endringer i obligasjonspriser.
I tillegg kan kortsiktige investorer dra nytte av skift i avkastningskurven ved å kjøpe en av to børshandlede produkter (ETP) – iPath US Treasury Flattener ETN (FLAT) og iPath US Treasury Steepener ETN (STPP).
Typer avkastningskurverisiko
Utflatende avkastningskurve
Når rentene konvergerer, flater rentekurven ut. En utflatingende rentekurve er definert som innsnevring av rentedifferansen mellom lang- og kortsiktig rente. Når dette skjer, vil prisen på obligasjonen endres tilsvarende. Hvis obligasjonen er en kortsiktig obligasjon som forfaller om tre år, og treårsrenten synker, vil prisen på denne obligasjonen øke.
La oss se på et eksempel på en flatere. La oss si at statsrentene på en 2- års obligasjon og en 30-års obligasjon er henholdsvis 1,1 % og 3,6 %. Hvis yielden på seddelen faller til 0,9 %, og yielden på obligasjonen synker til 3,2 %, har yielden på den langsiktige eiendelen et mye større fall enn yielden på den kortere statskassen. Dette vil redusere avkastningsspreaden fra 250 basispunkter til 230 basispunkter.
En flatende rentekurve kan indikere økonomisk svakhet da den signaliserer at inflasjonen og rentene forventes å holde seg lave en stund. Markedene forventer liten økonomisk vekst, og bankenes lånevillighet er svak.
Bratt rentekurve
Hvis rentekurven blir brattere, betyr det at forskjellen mellom lang- og kortrente øker. Med andre ord stiger rentene på langsiktige obligasjoner raskere enn rentene på kortsiktige obligasjoner, eller kortsiktige obligasjonsrenter faller ettersom de lange obligasjonsrentene stiger. Derfor vil prisene på langsiktige obligasjoner synke i forhold til kortsiktige obligasjoner.
En brattere kurve indikerer typisk sterkere økonomisk aktivitet og stigende inflasjonsforventninger, og dermed høyere renter. Når rentekurven er bratt, kan bankene låne penger til lavere rente og låne ut til høyere rente. Et eksempel på en brattere rentekurve kan sees i en 2-års note med 1,5 % avkastning og en 20-årig obligasjon med 3,5 % yield. Hvis begge statsrentene etter en måned øker til henholdsvis 1,55 % og 3,65 %, øker spreaden til 210 basispunkter, fra 200 basispunkter.
Invertert avkastningskurve
I sjeldne tilfeller er avkastningen på kortsiktige obligasjoner høyere enn avkastningen på langsiktige obligasjoner. Når dette skjer, blir kurven invertert. En invertert rentekurve indikerer at investorer vil tolerere lave renter nå hvis de tror rentene kommer til å falle enda lavere senere. Så investorer forventer lavere inflasjonsrater og renter i fremtiden.
Høydepunkter
– Renter og obligasjonspriser har et omvendt forhold der prisene synker når rentene øker, og omvendt.
– Rentekurven er en grafisk illustrasjon av sammenhengen mellom renter og obligasjonsrenter med ulike løpetider.
Rentekurverisiko er risikoen for at en endring i rentenivået vil påvirke rentepapirer.
Endringer i rentekurven er basert på obligasjonsrisikopremier og forventninger til fremtidige renter.
