Payment-In-Kind (PIK)-obligasjoner
Hva er en Payment-In-Kind (PIK)-obligasjon?
En naturalie- obligasjon (PIK) refererer til en type obligasjon som betaler renter i ytterligere obligasjoner i stedet for kontanter i løpet av den første perioden. Den ekstra obligasjonsutstederen påtar seg gjeld for å opprette de nye obligasjonene for rentebetalingene. Naturalbetalingsobligasjoner anses som en type utsatt kupongobligasjon siden det ikke er kontantrentebetalinger i løpet av obligasjonens løpetid.
Risikoen for mislighold fra PIK-obligasjonsutstedere har en tendens til å være høyere, og det er grunnen til at de normalt har høyere avkastning. Flertallet av investorene som parkerer pengene sine i PIK-obligasjoner er institusjonelle investorer.
Forstå Payment-In-Kind (PIK) obligasjoner
Naturalbetaling brukes som en alternativ måte å betale kontant for en vare eller tjeneste. Med en naturalie-obligasjon betales ingen kontantrente til obligasjonseieren før obligasjonen er innløst eller den totale hovedstolen er tilbakebetalt ved forfall. Det er en form for mesanin-gjeld som reduserer den økonomiske byrden ved å foreta kontantkupongbetalinger til investorer. På datoene når kupongbetalingene forfaller, betaler obligasjonsutstederen påløpte renter på PIK-gjelden ved å utstede ytterligere obligasjoner, sedler eller preferanseaksjer. Verdipapirene som brukes til å gjøre opp renten er generelt identiske med de underliggende verdipapirene, men ved mange anledninger kan de ha forskjellige vilkår. Fordi det ikke er noen vanlig inntekt, bør investorer som søker kontantstrøm eller vanlig inntekt ikke kjøpe naturalytelsesobligasjoner.
PIK-obligasjoner har vanligvis forfallsdatoer på fem år eller mer og er usikrede, noe som betyr at de ikke er dekket av eiendeler som sikkerhet. Selskaper som utsteder PIK-obligasjoner kan være økonomisk nødlidende og deres obligasjoner kan ha lave ratings, men de betaler normalt renter med en høyere rente. Fordi PIK-obligasjoner er et uvanlig og høyrisikoprodukt, appellerer de hovedsakelig til sofistikerte investorer som hedgefond.
Naturalbetalingsobligasjoner forfaller vanligvis innen fem år eller mer og er usikret.
Slike obligasjoner var generelt populære da private equity begynte å boome på begynnelsen til midten av 2000-tallet. De begynte å miste glansen da den globale finanskrisen slo inn.
PIK vs. Vanlige obligasjoner
Noen obligasjoner utstedes med renter, som i renteterminologi kalles kupongrenter. Investorer mottar kupongbetalinger halvårlig som er en form for avkastning på investeringen (ROI) for obligasjonsinvestoren. Så en obligasjonseier som kjøper en obligasjon med $1000 pålydende verdi og 4% kupong som betaler halvårlig vil motta $20 (½ x 4% x $1000) i renteinntekter to ganger i året. Jo lavere kredittrating på den utstedende enheten, desto høyere avkastning kan investorene forvente på obligasjonen.
Investorer som kjøper lavgradige obligasjoner står overfor risikoen for at utsteder misligholder betalingene. En utsteder som får likviditetsproblemer har mulighet til å levere flere obligasjoner i form av tilleggshovedstol til obligasjonseieren i en innledende periode. Dette gir obligasjonsutstederen et pusterom fra å måtte betale renter til obligasjonseierne. Noen ganger har investoren muligheten til å motta sine kupongbetalinger i kontanter eller naturalier. Kupongbetalinger mottatt i form av tilleggsobligasjoner omtales som naturalytelsesobligasjoner.
Fordeler og ulemper med PIK-obligasjoner
Utstedelse av PIK-obligasjoner er et alternativ for mange selskaper som opplever kontantstrøm- eller likviditetsproblemer. Ved å gjøre det kan obligasjonsutstedere slippe å betale kontanter på kupongene til obligasjonseierne. De kan finne litt lettelse på mer umiddelbar sikt og frigjøre penger til andre, mer nødvendige områder.
Selv om det kan virke som en velsignelse, kan det være et problem å utstede PIK-obligasjoner. Det er fordi det gjør selskapet overleverert, noe som øker selskapets eksisterende gjeldsbelastning og dets likviditetsproblemer. Å utstede PIK-obligasjoner reduserer ikke firmaets gjeld, det presser bare forpliktelsen til en fremtidig gjeld. Hvis den ikke har løst likviditetsproblemene på det tidspunktet, kan den løpe inn i risikoen for mislighold.
Eksempel på en PIK Bond
PIK-obligasjoner resulterer i mer gjeld som må betales tilbake av utsteder. Hovedstolen som skal tilbakebetales øker hvert år, noe som setter utstederen i fare for likviditet. Økningen i finansiell innflytelse som det utstedende selskapet tar på seg øker også risikoen for mislighold.
La oss anta at et selskap utsteder en selskapsobligasjon med en hovedstol på 10 millioner dollar som forfaller om syv år. Vilkårene for obligasjonen inkluderer en 9 % kontantkupongbetaling og 6 % PIK-rente som skal betales årlig. I det første året vil obligasjonseiere motta en kontant betaling på $900 000 (9% x $10 millioner), mens $600 000 (6% x $10 millioner) betales i tilleggsobligasjoner. Dette øker hovedbeløpet for emisjonen til $10,6 millioner ($10 millioner + $600 000). Dette fortsetter å bli forsterket til slutten av det syvende året. På dette tidspunktet vil utlåner motta naturalytelsen i kontanter når obligasjonen betales ved forfall.
##Høydepunkter
– PIK-obligasjoner er vanligvis utstedt av økonomisk nødlidende selskaper.
– Disse obligasjonene kan ha lav rating og betaler normalt renter med høyere rente.
- En naturalie-obligasjon betaler renter i tilleggsobligasjoner i stedet for kontanter i den første perioden.
– Selv om de kan gi noe økonomisk lettelse, øker PIK-obligasjoner til likviditetsproblemer ettersom gjelden må nedbetales på et tidspunkt.
