Fusjonsmani
Hva er fusjonsmani?
Fusjonsmani er en samlende setning som brukes til å beskrive anfall av vanvittig avtaleinngåelse, ofte på toppen av fusjons- og oppkjøpssyklusen (M&A). Det er assosiert med selskaper som betaler vanvittige priser, finansiert av for høye gjeldsnivåer, i et desperat forsøk på å raskt øke inntektene og fortjenesten.
##Forstå fusjonsmani
Bedrifter kan bli fristet til å kjøpe eller slå seg sammen med andre virksomheter av en rekke årsaker. Potensielle fordeler inkluderer stordriftsfordeler,. diversifisering, ekspansjon til nye territorier, økende markedsandeler, økt synergi,. kostnadsreduksjoner, å få ny teknologi og redusere overskuddskapasitet og konkurranse på markedet.
Nå og da kan disse fordelene føre til at M&A-aktivitet kommer ut av kontroll. Når bedrifter befinner seg med store mengder kontanter parkert på lavrentekontoer og instrumenter, og få muligheter til å generere anstendig avkastning ved å investere internt i virksomheten, henvender de seg ofte til M&A som en måte å få pengene sine til å jobbe hardere. Bedrifter som er desperate etter en rask løsning for å vokse i størrelse, og rivaler med sprang vil også kaste hatten i ringen, noe som resulterer i en bølge av kjøpere i markedet og et klart tilfelle av fusjonsmani.
Fusjonsmani refererer hovedsakelig til perioder hvor avtaleinngåelse blir aggressiv i én fasjonabel bransje, eller hele markedet, og verdivurderinger mister kontakten med virkeligheten. Det gjøres med andre ord avtaler som ødelegger mer aksjonærverdi enn de skaper.
De fleste M&A-avtaler lever ikke opp til potensialet sitt. Aggressivt overbetaling for eiendeler øker bare denne risikoen for feil.
Begrepet fusjonsmani ble skapt på 1980-tallet med oppkjøp og søppelobligasjonsboom av en av de mest beryktede bedriftsangriperne gjennom tidene, Ivan Boesky.
##History of Merger Mania
Det har vært flere kjente M&A-boom på Wall Street. Historisk sett har fusjonsmani vært assosiert med utøvende forfengelighet og imperiumbygging. Under fusjonsbølgen fra midten av 1950-tallet til 1969, «go-go-årene», eksploderte konglomeratfusjoner. Fra 1965 til 1975 var 80% av alle fusjoner konglomeratfusjoner.
Gjennom årene har økt M&A-aktivitet ofte vært konsentrert til bestemte sektorer. Bommen på slutten av 1990-tallet var en periode med teknologidrevet fusjonsmani, med teknologi- og telekomselskaper i dotcom-boblen som sto for en betydelig del av avtaleinngåelsen.
Så etter 2000, og før finanskrisen, var det et rush inn i fremvoksende markeder og råvarer, og et stormløp inn i private equity oppkjøp. Mange kjedeforhandlere, som ble kjøpt av private equity-selskaper i denne tiden med stor detaljhandelsoptimisme, ble ofre for detaljhandelapokalypsen fordi de var lastet opp med uholdbare gjeldsnivåer.
I de senere år, spesielt perioden etter den store resesjonen på slutten av 2000-tallet, førte et klima med enkle penger og et ønske om å øke produktutviklingen til at aktiviteten økte i den amerikanske helse-, media- og teknologisektoren. I 2019 steg gjennomsnittlige kjøpsprismultipler for oppkjøp til historiske høyder i USA, med verdivurderinger som har kommet seg tilbake til nivåer sett på toppen av de to siste globale fusjoner og oppkjøp, i 1996 og 2007 .
Spesielle hensyn
I dag er fusjoner ment å være drevet av mer strategiske og økonomiske begrunnelser, som man ser i trenden for spinoffs og grenseoverskridende fusjoner. Når det er sagt, bør kloke investorer alltid være skeptiske til M&A-aktivitet og hele tiden være på utkikk etter symptomene på fusjonsmani.
En studie fra Havard Business Review antyder at feilraten ved fusjoner og oppkjøp ligger et sted mellom 70 % og 90 %. Dårlig integrering og overbetaling, kjernekjennetegn ved fusjonsmani, ble identifisert som de to hovedskyldige .
##Høydepunkter
– Nå og da blir avtaleinngåelsen aggressiv i én fasjonabel bransje, eller hele markedet, og verdivurderinger mister kontakten med virkeligheten.
De fleste M&A-avtaler klarer ikke å leve opp til potensialet sitt, og aggressivt overbetaling for eiendeler øker bare denne risikoen for å mislykkes.
Fusjonsmani er en oppsummerende setning som brukes for å beskrive anfall av vanvittig gjeldsavbrutt M&A-aktivitet.