eksponeringsvurdering

Hva er eksponeringsvurdering?

Eksponeringsvurdering er en prosedyre som brukes til å beregne risikoeksponering i en gjenforsikringsavtale. Tapsopplevelsen til en portefølje med lignende, men ikke identiske, risikoer undersøkes for å bestemme potensielle tap for en klient. Denne prosessen igangsettes vanligvis dersom reassurandøren ikke har tilstrekkelig troverdig skadehistorikk fra den aktuelle forsikrede.

Eksponeringsvurdering er en av to risikoberegninger som brukes i forsikringsbransjen - den andre er erfaringsvurderingsmetoden.

Forstå eksponeringsvurdering

Traktatreforsikring er forsikring kjøpt av ett forsikringsselskap fra et annet. Det utarbeides en kontrakt mellom det avgivende forsikringsselskapet og reassurandøren, som samtykker i å akseptere risikoen ved en forhåndsbestemt klasse av forsikringer over en tidsperiode.

Ved utvikling av gjenforsikringsavtalens pris må reassurandøren estimere sannsynligheten for at et tap vil overstige skadebeløpet som tilbakeholdes av det avgivende selskapet. Noen ganger kan reassurandører inngå en gjenforsikringsavtale for selvrisiko, der reassurandøren godtar å betale for tap over det spesifikke beløpet som cedenten beholder. Overskytende tapsavtaler kan også begrense skadene som reassurandøren er ansvarlig for.

Uansett krever begge gjenforsikringsavtalene at reassurandøren skal estimere hyppigheten og alvorlighetsgraden av skader, og skaper en generell risikoprofil som de kan referere til når de fastsetter avtaleprisen.

Forsikringsselskaper overvåker nøye kravene og tapene som kommer fra polisene de tegner for å avgjøre om visse klasser av forsikringstakere er mer utsatt for krav, og dermed er mer risikable å forsikre.

Ved å bruke enten eksponeringsvurdering eller erfaringsvurdering, vil en reassurandør bestemme sin risiko-til-belønningshorisont. Reassurandører bruker ofte eksponeringsrating når selskapet ikke har nok historiske data til å utvikle en erfaringsrating. Eksponering er også nyttig når sannsynligheten for at et spesifikt tap vil inntreffe anses som lav.

Eksponeringsvurderingsmetode

En eksponeringsvurdering genereres ved å undersøke tapsopplevelsen til en portefølje med lignende, men ikke identiske, risikoer. Forutsetningen er at risiko i lignende risikogrupper vil ha lignende tapsopplevelser.

Resultatet av en eksponeringsvurdering er et estimat av de forventede tapene selskapet kan forvente å oppleve for en spesifikk hendelse. Metoden uttrykker tap i prosent av forsikringsverdien.

Dataene vil generere en eksponeringskurve. Når du beveger deg langs kurven, nærmer det kumulative tapet seg 100 prosent, i prosent av forsikringsverdien. Eksponeringsvurdering gjør det mulig for reassurandøren å undersøke alvorlighetsgraden av tap i lag, og vil i siste instans tillate reassurandøren å sette priser for risikoer som anslås å falle innenfor hvert av de ulike lagene.

Ruth Salzmann utviklet eksponeringsvurderingsmetoden på 1970-tallet da hun skrev om forholdet mellom boligeieres branntap og tilsvarende forsikringsbeløp. Prisstrukturen hun utviklet ble kjent som Salzmann-kurvene.

Eksponeringsvurdering vs. erfaringsvurdering

Eksponeringsvurderinger skiller seg fra erfaringsvurderinger ved at de ikke krever at reassurandøren har hatt direkte historisk erfaring med den spesifikke risikoen.

Med erfaringsvurdering vil en reassurandør undersøke historiske tapsdata selskapet har opplevd i forbindelse med en spesifikk risikohendelse. For eksempel kan reassurandøren se på verdien av skader de dekket for jordskjelv i en bestemt region. Reassurandøren vil bruke sin historiske erfaring og justere historiske tapsdata for å estimere fremtidige tap til samme spesifikke risiko.

Begrensninger for eksponeringsvurdering

En ulempe med eksponeringsvurderingsmetoden er at den skaper en sone i hvert lag der tapene nærmer seg, men ikke når, neste retensjonsnivå. Reassurandører kan bruke en distribusjonstabell for å angi satsen for de nedre grensene av laget.

En ytterligere ulempe er at reassurandøren må tillegge en høy grad av troverdighet til datakilder som ikke er egne. Det må avhenge av dataene hentet fra andre forsikringsselskaper og tredjeparts ratingsystemer for å angi risikoeksponeringen. Av denne grunn kan erfaringsvurderingsmetoden være den foretrukne tilnærmingen.

##Høydepunkter

• Eksponeringsrating er en prosedyre som brukes til å beregne risikoeksponering i en gjenforsikringsavtale.

• Tapsopplevelsen til en portefølje med lignende, men ikke identiske, risikoer undersøkes for å estimere potensielle tap for en klient.

– Forutsetningen er at risikoer i lignende risikogrupper vil vise lignende tapsopplevelser.

– Denne metoden brukes ofte når reassurandøren ikke har tilstrekkelig troverdig skadehistorikk fra den aktuelle forsikrede.