Verdipapirbasert utlån

Hva er verdipapirbasert utlån?

Begrepet verdipapirbasert utlån (SBL) refererer til praksisen med å gi lån med verdipapirer som sikkerhet. Verdipapirbaserte utlån gir enkel tilgang til kapital som kan brukes til nesten alle formål som å kjøpe eiendom, kjøpe eiendom som smykker eller en sportsbil, eller investere i en bedrift. De eneste begrensningene for denne typen utlån er andre verdipapirbaserte transaksjoner som å kjøpe aksjer eller tilbakebetale et marginlån.

Forstå verdipapirbasert utlån

Vanligvis tilbys gjennom store finansinstitusjoner og private banker,. verdipapirbasert utlån er stort sett tilgjengelig for personer som har en betydelig grad av formue og kapital. Folk har en tendens til å oppsøke verdipapirbaserte lån hvis de ønsker å foreta et større bedriftsoppkjøp eller hvis de ønsker å utføre store transaksjoner som eiendomskjøp. Slike lån kan også brukes til å dekke skattebetalinger, ferier eller luksusvarer.

Her er hvordan prosessen fungerer. Långivere bestemmer verdien av lånet basert på låntakerens investeringsportefølje. I noen tilfeller kan utstederen av lånet bestemme kvalifisering basert på den underliggende eiendelen. Det kan ende opp med å godkjenne et lån basert på en portefølje bestående av amerikanske statsobligasjoner i stedet for aksjer. Når den er godkjent, settes låntakerens verdipapirer – sikkerheten – inn på en konto. Långiveren blir en lienholder på den kontoen. Hvis låntakeren misligholder, kan långiveren beslaglegge verdipapirene og selge dem for å hente inn tapene.

I de fleste tilfeller kan låntakere få penger i løpet av bare noen få dager. Det er også relativt billig - rentesatsen som låntakere belastes, er generelt variabel basert på 30-dagers London InterBank Offered Rate (LIBOR). Rentene er typisk to til fem prosentpoeng over LIBOR, avhengig av summen.

Rentene på verdipapirbaserte lån er generelt basert på 30-dagers LIBOR.

Også kjent som verdipapirbasert innlån eller ikke-formålsutlån, har verdipapirbasert utlån vært et område med sterk vekst for investeringsbanker siden den globale finanskrisen. Faktisk har verdipapirbaserte utlånskontoer og -saldoer steget siden 2011, tilrettelagt av den jevne økningen i aksjer og rekordlave renter. Slik kreditt er populært fordi det pleier å være lettere å få tak i og krever langt mindre dokumentasjon enn et tradisjonelt lån.

Verdipapirbasert utlån vs. verdipapirutlån

Verdipapirbasert utlån er separat og forskjellig fra verdipapirutlån. Verdipapirutlån er handlingen ved å låne ut verdipapirer til et investeringsselskap eller bank. Eksempler inkluderer aksjer eller andre derivater. Mens verdipapirbasert utlån innebærer bruk av verdipapirer som sikkerhet for et lån, krever denne typen utlån sikkerhet i form av kontanter eller remburs i bytte for det aktuelle verdipapiret. Verdipapirutlån involverer normalt ikke individuelle investorer. I stedet finner det sted mellom investeringsmeglere og/eller forhandlere som fullfører en avtale som beskriver lånets art – vilkårene, varigheten, gebyrene og sikkerheten.

Fordeler og ulemper ved verdipapirbasert utlån

Fordeler

Verdipapirbasert utlån har en rekke fordeler for låntakeren. Det utelukker behovet for å selge verdipapirer, og dermed unngå en skattepliktig hendelse for investoren og sikre videreføring av investorens investeringsstrategi.

Som nevnt ovenfor tilbyr SBL tilgang til kontanter innen et par dager til lavere renter med stor tilbakebetalingsfleksibilitet. Disse rentene er ofte mye lavere enn boliglån (HELOCs) eller andre boliglån. Disse fordelene oppveies av den iboende volatiliteten til aksjer som gjør dem til et mindre ideelt valg for lånesikkerhet, og risikoen for tvangslikvidasjon hvis markedet faller og sikkerhetsverdien stuper. Likevel fungerer SBL best når det brukes i korte perioder i situasjoner som krever en betydelig mengde kontanter raskt, for eksempel en nødsituasjon eller et brolån.

SBL gir også en rekke fordeler til utlåner. Det tilbyr en ekstra og lukrativ inntektsstrøm uten mye ekstra risiko. Likviditeten til verdipapirer som brukes som sikkerhet og de eksisterende relasjonene – med typiske personer med høy nettoverdi (HWNIs) som bruker SBL-fasiliteten – reduserer også mye av kredittrisikoen knyttet til tradisjonelle utlån.

Ulemper og risikoer

Verdipapirbasert utlån kan være en vinn-vinn for låntakere og långivere under de rette omstendighetene. Men den økende bruken har ført til bekymring på grunn av potensialet for systematisk risiko. For eksempel uttalte en Morgan Stanley-rapport fra 2016 at salget av sikkerhetsstøttede lån beløp seg til 36 milliarder dollar – en økning på 26 % sammenlignet med året før. Ettersom rentene fortsetter å øke, blir finanseksperter stadig mer bekymret for at det kan bli brannsalg og tvangsavviklinger når markedet snur.

Verdipapirutlån spores verken av Securities and Exchange Commission (SEC) eller Financial Industry Regulatory Authority (FINRA), selv om begge kontinuerlig advarer investorer om risikoen involvert i dette markedet. I april 2017 avgjorde Morgan Stanley en sak der Massachusetts' øverste verdipapirregulator anklaget banken for å oppmuntre meglere til å presse SBL i tilfeller der det ikke var nødvendig, og med det ignorere risikoen involvert.

Eksempel på verdipapirbasert utlån

La oss si at en person ønsker å gjøre en stor renovering av hjemmet sitt til en verdi av $500 000. De tar først kontakt med banken sin for et standardlån for hele beløpet, og den oppgitte årlige prosentsatsen (APR) er 5 %. Men siden hun har en aksjeportefølje av blue-chip- selskaper verdt $1 000 000, kan hun pantsette disse verdipapirene mot lånet og motta en bedre rente med en APR på 3,25 %.

Långiveren ser på de pantsatte verdipapirene som et annet beskyttelseslag og tilbyr dermed en mye lavere rente for den beskyttelsen. Låntakeren liker dette scenariet fordi aksjeporteføljen lar dem låne til en lavere rente mens de beholder aksjene investert. Investoren mottar også lånet raskere enn de ville fått med et standardlån.

Høydepunkter

• Verdipapirbaserte utlån gir kapital for å hjelpe folk med å kjøpe eiendom, kjøpe personlige eiendeler eller investere i en bedrift.

• Långiver blir pantehaver etter at låntaker setter inn sine verdipapirer på en spesiell konto.

• Slike lån tilbys vanligvis til personer med høy nettoverdi av store finansinstitusjoner og private banker.

– Låntakere drar nytte av enkel tilgang på kapital, lavere renter, og større tilbakebetalingsfleksibilitet og slipper også å selge verdipapirene sine.