Basel III

Hva er Basel III?

Basel III er en internasjonal regulatorisk avtale som introduserte et sett med reformer designet for å redusere risiko innenfor den internasjonale banksektoren ved å kreve at bankene opprettholder visse uvektforhold og holder visse nivåer av reservekapital tilgjengelig. Påbegynt i 2009, blir den fortsatt implementert fra og med 2022.

Forstå Basel III

Basel III ble rullet ut av Basel Committee on Banking Supervision – et konsortium av sentralbanker fra 28 land, basert i Basel, Sveits – kort tid etter finanskrisen 2007–2008. Under den krisen viste mange banker seg å være overbesatt og underkapitalisert, til tross for tidligere reformer.

Selv om den frivillige fristen for å implementere de nye reglene opprinnelig var 2015, har datoen gjentatte ganger blitt skjøvet tilbake og er for tiden jan. 1, 2023.

Også referert til som den tredje Basel-avtalen, er Basel III en del av en kontinuerlig innsats for å forbedre det internasjonale bankregelverket som ble startet i 1975. Den bygger på Basel I- og Basel II -avtalene i et forsøk på å forbedre banksystemets evne til å håndtere økonomisk stress, forbedre risikostyringen og fremme åpenhet. På et mer detaljert nivå søker Basel III å styrke motstandskraften til individuelle banker for å redusere risikoen for systemomfattende sjokk og forhindre fremtidige økonomiske nedbrytninger.

Minimumskapitalkrav under Basel III

Bankene har to hovedsiloer med kapital som er kvalitativt forskjellige fra hverandre. Tier 1 refererer til en banks kjernekapital, egenkapital og de oppgitte reservene som vises i bankens regnskap. Hvis en bank opplever betydelige tap, gir kjernekapitalen en pute som kan tillate den å tåle stress og opprettholde en kontinuitet i driften.

Til gjengjeld refererer Tier 2 til en banks tilleggskapital, slik som ikke avslørte reserver og usikrede ansvarlige gjeldsinstrumenter.

Kjernekapital er mer likvid og anses som sikrere enn kjernekapital.

En banks totale kapital beregnes ved å legge begge nivåene sammen. Under Basel III er minimumskapitaldekningen som en bank må opprettholde 8 % av dens risikovektede eiendeler (R WAs),. med en minimum kjernekapitaldekning på 6 %. Resten kan være nivå 2.

Mens Basel II også påla bankene en minimumskapitaldekning på 8 %, økte Basel III andelen av kapitalen som må være i form av kjernekapital, fra 4 % til 6 %. Basel III eliminerte også et enda mer risikofylt kapitalnivå, Tier 3,. fra beregningen.

Kapitalbuffere for tøffe tider

Basel III introduserte nye regler som krever at banker opprettholder ytterligere reserver kjent som motsykliske kapitalbuffere – i hovedsak et regnværsdagsfond for banker. Disse bufferne, som kan variere fra 0 % til 2,5 % av en banks RWA, kan pålegges banker i perioder med økonomisk ekspansjon. På den måten bør de ha mer kapital klar i tider med økonomisk nedgang, for eksempel en resesjon, når de står overfor større potensielle tap.

Så, med tanke på både minimumskapital- og bufferkravene, kan en bank bli pålagt å opprettholde reserver på opptil 10,5 %.

Motsykliske kapitalbuffere må også i sin helhet bestå av kjernekapital.

Belånings- og likviditetsmål

Basel III introduserte likeledes nye belånings- og likviditetskrav for å sikre mot overdreven og risikofylt utlån, samtidig som bankene har tilstrekkelig likviditet i perioder med finansiell stress. Spesielt satte den et gearingsforhold for såkalte "globale systemviktige banker." Forholdet beregnes som kjernekapital delt på bankens forvaltningskapital, med et minimumskrav på 3 %.

I tillegg etablerte Basel III flere regler knyttet til likviditet. Det ene, likviditetsdekningsforholdet, krever at bankene har en "tilstrekkelig reserve av likvide eiendeler av høy kvalitet (HQLA) for å tillate dem å overleve en periode med betydelig likviditetsstress som varer i 30 kalenderdager." HQLA refererer til eiendeler som raskt kan konverteres til kontanter, uten betydelig verditap.

En annen likviditetsrelatert avsetning er netto stabil finansiering (NSF), som sammenligner bankens "tilgjengelige stabile finansiering" (i hovedsak kapital og forpliktelser med en tidshorisont på mer enn ett år) med mengden stabil finansiering som kreves for å holde basert på likviditeten, utestående løpetider og risikonivået til eiendelene. En banks NSF-forhold må være minst 100 %. Målet med denne regelen er å skape "insentiver for banker til å finansiere sine aktiviteter med mer stabile finansieringskilder på en løpende basis" i stedet for å fylle opp balansen med "relativt billig og rikelig kortsiktig grossistfinansiering."

Bunnlinjen

Basel III er et sett med internasjonale bankreformer og den tredje av Basel-avtalene. Den ble opprettet av den Sveits-baserte Basel Committee on Banking Supervision, som består av sentralbanker fra hele verden, inkludert Federal Reserve i USA. Basel III har som mål å adressere noen av de regulatoriske manglene til Basel I og Basel II som ble tydelige under finanskrisen 2007–2008. Basel III er planlagt for full implementering innen 2028.

##Høydepunkter

• Et konsortium av sentralbanker fra 28 land utviklet Basel III i 2009, hovedsakelig som svar på finanskrisen 2007–2008 og den påfølgende økonomiske resesjonen. Fra og med 2022 er den fortsatt under implementering.

• Basel III er en internasjonal reguleringsavtale som introduserte et sett med reformer designet for å forbedre reguleringen, tilsynet og risikostyringen av banksektoren.

– Basel III er et iterativt skritt i den pågående innsatsen for å forbedre bankregelverket.

##FAQ

Når trer Basel III i kraft?

Deler av Basel III-avtalen har allerede trådt i kraft i enkelte land. Resten er foreløpig satt til å begynne implementeringen januar. 1, 2023, og fases inn over fem år.

Hva er Basel III?

Basel III er den tredje i en serie internasjonale bankreformer kjent som Basel-avtalene.

Hva er målet med Basel III?

Målet med Basel III er å forbedre regulering, tilsyn og risikostyring innen den verdensomspennende banksektoren og å adressere mangler ved Basel I og Basel II, som ble tydelig under nedsmeltingen av subprime-boliglån og finanskrisen 2007–2008.