Kapitaldekningsforhold – CAR
Hva er kapitaldekningsforhold – BIL?
Kapitaldekningsgraden (CAR) er et mål på en banks tilgjengelige kapital uttrykt i prosent av en banks risikovektede kreditteksponeringer. Kapitaldekningsforholdet, også kjent som kapital-til-risiko vektet aktivaforhold (CRAR), brukes til å beskytte innskytere og fremme stabiliteten og effektiviteten til finansielle systemer rundt om i verden. To typer kapital måles: kjernekapital,. som kan absorbere tap uten at en bank er pålagt å slutte å handle, og kjernekapital,. som kan absorbere tap ved avvikling og dermed gir en mindre grad av beskyttelse for innskytere.
Beregner BIL
Kapitaldekningen beregnes ved å dele en banks kapital på dens risikovektede eiendeler. Kapitalen som brukes til å beregne kapitaldekningen er delt inn i to nivåer.
Tier-1 kapital
Kjernekapital,. eller kjernekapital, består av egenkapital, ordinær aksjekapital, immaterielle eiendeler og reviderte inntektsreserver. Kjernekapital brukes til å absorbere tap og krever ikke at en bank stanser driften. Kjernekapital er den kapitalen som er permanent og lett tilgjengelig for å dempe tap påført en bank uten at den er pålagt å slutte å operere. Et godt eksempel på en banks kjernekapital er dens ordinære aksjekapital.
Tier-2 kapital
Kjernekapital består av urevidert opptjent egenkapital, urevidert reserver og generelle tapsreserver. Denne kapitalen absorberer tap ved avvikling eller avvikling av et selskap. Tier-2-kapitalen er den som demper tap i tilfelle banken skulle avvikles, slik at den gir en mindre grad av beskyttelse til innskytere og kreditorer. Det brukes til å absorbere tap hvis en bank mister all sin kjernekapital.
De to kapitallagene legges sammen og divideres med risikovektede eiendeler for å beregne en banks kapitaldekning. Risikovektede eiendeler beregnes ved å se på en banks lån, vurdere risikoen og deretter tildele en vekt. Ved måling av kreditteksponeringer foretas justeringer av verdien av eiendeler som er oppført i en långivers balanse.
Alle lånene banken har utstedt er vektet ut fra graden av kredittrisiko. For eksempel er lån utstedt til staten vektet med 0,0 %, mens de som gis til enkeltpersoner får en vektet poengsum på 100,0 %.
Risikovektede eiendeler
Risikovektede eiendeler brukes til å bestemme minimumsbeløpet kapital som må holdes av banker og andre institusjoner for å redusere risikoen for insolvens. Kapitalkravet er basert på en risikovurdering for hver type bankaktiva. Et lån som er sikret med remburs anses for eksempel å være mer risikabelt og krever mer kapital enn et boliglån som er sikret med sikkerhet.
Hvorfor kapitaldekning er viktig
Grunnen til at minimumskapitaldekningsforhold (CAR) er kritiske er å sørge for at bankene har nok pute til å absorbere en rimelig mengde tap før de blir insolvente og følgelig taper innskyternes midler. Kapitaldekningsgradene sikrer effektiviteten og stabiliteten til en nasjons finansielle system ved å redusere risikoen for at banker blir insolvente. Vanligvis anses en bank med høy kapitaldekning som trygg og sannsynlig å oppfylle sine økonomiske forpliktelser.
Under avviklingsprosessen gis innskyteres midler høyere prioritet enn bankens kapital, slik at innskytere kun kan tape sparepengene sine dersom en bank registrerer et tap som overstiger kapitalen den har. Jo høyere bankens kapitaldekning er, desto høyere grad av beskyttelse av innskyters eiendeler.
Avtaler utenfor balansen, som valutakontrakter og garantier, har også kredittrisiko. Slike eksponeringer konverteres til kredittekvivalenter og vektes deretter på lignende måte som for balanseførte kreditteksponeringer. Kreditteksponeringene utenfor balansen og balansen blir deretter samlet for å oppnå de totale risikovektede kreditteksponeringene.
Alt tatt i betraktning blir en bank med høy kapitaldekning (CAR) oppfattet som sunn og i god form til å oppfylle sine økonomiske forpliktelser.
Eksempel på bruk av CAR
For øyeblikket er minimumsforholdet mellom kapital og risikovektede eiendeler 8 % under Basel II og 10,5 % under Basel III. Høy kapitaldekning er over minimumskravene under Basel II og Basel III.
Minimum kapitaldekning er avgjørende for å sikre at bankene har nok pute til å absorbere en rimelig mengde tap før de blir insolvente og følgelig taper innskyternes midler.
Anta for eksempel at banken ABC har 10 millioner dollar i kjernekapital og 5 millioner dollar i tier-to-kapital. Den har lån som er vektet og beregnet til 50 millioner dollar. Kapitaldekningsgraden til banken ABC er 30 % ($10 millioner + $5 millioner) / $50 millioner). Derfor har denne banken en høy kapitaldekning og anses å være tryggere. Som et resultat er det mindre sannsynlig at Bank ABC blir insolvent hvis det oppstår uventede tap.
BIL vs. Solvensforholdet
Både kapitaldekningsgraden og soliditetsgraden gir måter å vurdere et selskaps gjeld kontra inntektssituasjonen. Imidlertid brukes kapitaldekningsgraden vanligvis spesifikt for å evaluere banker, mens soliditetsgraden kan brukes til å evaluere alle typer selskaper.
Solvensgraden er en gjeldsevalueringsberegning som kan brukes på alle typer selskaper for å vurdere hvor godt det kan dekke både kortsiktige og langsiktige utestående finansielle forpliktelser. Solvensgrad under 20 % indikerer økt sannsynlighet for mislighold.
Analytikere favoriserer ofte solvensforholdet for å gi en omfattende evaluering av et selskaps økonomiske situasjon, fordi det måler faktisk kontantstrøm i stedet for nettoinntekt, som ikke alle kan være lett tilgjengelige for et selskap for å oppfylle forpliktelser. Solvensgraden er best ansatt sammenlignet med lignende bedrifter innen samme bransje, da enkelte bransjer har en tendens til å være betydelig mer gjeldstunge enn andre.
CAR vs. Tier-1 utnyttelsesforhold
En beslektet kapitaldekning som noen ganger vurderes er tier-1 gearing ratio. Kjerne -1-leverage ratio er forholdet mellom en banks kjernekapital og dens totale eiendeler. Den beregnes ved å dele kjernekapitalen med en banks gjennomsnittlige samlede konsoliderte eiendeler og visse eksponeringer utenfor balansen. Jo høyere tier-1 gearing ratio er, desto mer sannsynlig kan en bank motstå negative sjokk i balansen.
Begrensninger ved bruk av CAR
En begrensning ved CAR er at den unnlater å redegjøre for forventede tap under et bankløp eller finanskrise som kan forvrenge en banks kapital og kapitalkostnader.
Mange analytikere og bankledere anser det økonomiske kapitalmålet for å være en mer nøyaktig og pålitelig vurdering av en banks finansielle soliditet og risikoeksponering enn kapitaldekningsgraden.
Beregningen av økonomisk kapital, som estimerer hvor mye kapital en bank trenger å ha for hånden for å sikre sin evne til å håndtere sin nåværende utestående risiko,. er basert på bankens finansielle helse, kredittvurdering, forventede tap og konfidensnivå for soliditet. Ved å inkludere slike økonomiske realiteter som forventede tap, antas denne målingen å representere en mer realistisk vurdering av en banks faktiske økonomiske helse og risikonivå.
Høydepunkter
– CAR brukes av regulatorer for å bestemme kapitaldekning for banker og for å kjøre stresstester.
– To typer kapital måles med CAR. Tier-1-kapital kan absorbere en rimelig mengde tap uten å tvinge banken til å stoppe sin handel, mens Tier-2 - kapital kan tåle et tap hvis det skjer en avvikling.
– CAR er kritisk for å sikre at bankene har nok pute til å absorbere en rimelig mengde tap før de blir insolvente.
– Ulempen med å bruke CAR er at den ikke tar hensyn til risikoen for et potensielt løp på banken, eller hva som ville skje i en finanskrise.
