Passive ETFer
Hva er en passiv ETF?
Et passivt børshandlet fond (ETF) er et finansielt instrument som søker å gjenskape ytelsen til det bredere aksjemarkedet eller en spesifikk sektor eller trend. Passive ETFer gjenspeiler beholdningen til en utpekt indeks - en samling av omsettelige eiendeler som anses å være representative for et bestemt marked eller segment. Investorer kan kjøpe og selge passive ETFer gjennom hele handelsdagen, akkurat som aksjer på en større børs.
Hvordan en passiv ETF fungerer
Komponenter i en passiv ETF følger den underliggende indeksen eller sektoren og er ikke etter fondsforvalterens skjønn. Det gjør det til det motsatte av aktiv forvaltning - en strategi der en person eller et team tar beslutninger om den underliggende porteføljeallokeringen i et forsøk på å slå markedet.
Passive ETFer gir investorer større fleksibilitet til å utføre en kjøp-og-hold- strategi sammenlignet med aktive fond. Forkjempere for passiv investering mener det er vanskelig å overgå markedet, så de tar sikte på å matche hele ytelsen i stedet for å slå den.
Å ta en hands-off tilnærming betyr at leverandøren kan belaste investorer mindre uten å måtte bekymre seg for kostnadene for ansattes lønn, meglerhonorarer og forskning. Strategien viser også fordelen med lavere omsetning. Når eiendeler beveger seg inn og ut av fondet i et lavere tempo, fører det til færre transaksjonskostnader og realiserte kapitalgevinster. Investorer kan derfor spare når det er på tide å sende inn skatt.
Passive ETF-er maksimerer avkastningen ved å minimere kjøp og salg.
Passive ETFer er også mer transparente enn deres aktivt forvaltede motparter. Passive ETF-leverandører publiserer fondsvekting hver dag, slik at investorer kan begrense strategidrift og identifisere eventuelle dupliserte investeringer.
Spesielle hensyn
Passive ETF-er har steget i popularitet siden de først ble introdusert til verden for omtrent et kvart århundre siden. Den lave avkastningen fra aktivt forvaltede fond og støtten til passive investeringsbiler fra innflytelsesrike personer som Warren Buffett har ført til at investorkontanter strømmer inn i passiv forvaltning, spesielt de siste årene.
SPDR S&P 500 (SPY), som ble lansert i januar 1993 for å spore S&P 500-indeksen, er den eldste overlevende og mest kjente ETFen.
I september 2019 overgikk passive ETFer og verdipapirfond endelig sine aktive motparter i forvaltningskapital ( AUM), ifølge Morningstar .
Passiv ETF vs Aktiv ETF
De fleste investorer er ikke fornøyd med å satse på hver ETF. De ønsker spesifikt å velge vinnerne og unngå etternølerne. Aspirasjoner om å slå markedet er vanlige, selv om bevis tyder på at de fleste aktive fondsforvaltere regelmessig ikke klarer å nå dette målet.
Aktive ETFer søker å møte disse behovene. Disse kjøretøyene har mange av de samme fordelene som tradisjonelle ETFer, som pristransparens, likviditet og skatteeffektivitet. Der de skiller seg ut er at de har installert en forvalter som kan tilpasse fondet til endrede markedsforhold.
Selv om aktive ETFer handler en indeks som sine passive jevnaldrende, har aktive forvaltere et visst spillerom til å gjøre endringer og avvike fra referanseindeksen når de finner det passende. Alternativer som er tilgjengelige for dem inkluderer endring av sektorrotasjon, markedstidshandel, shortsalg og kjøp med margin.
Investorer bør ikke automatisk anta at denne fleksibiliteten garanterer at aktive ETFer slår markedet og deres passive jevnaldrende. Ikke hver samtale som foretas vil være den riktige, pluss at verktøyene og ansatte de bruker pådrar seg ekstra kostnader, noe som resulterer i høyere utgiftsforhold som reduserer fondets eiendeler og investorenes avkastning.
Kritikk av passive ETFer
Passive ETF-er er underlagt total markedsrisiko ved at når de samlede aksjemarkeds- eller obligasjonskursene faller, gjør det også fond som følger indeksen. En annen ulempe er mangel på fleksibilitet. Leverandører av disse kjøretøyene kan ikke gjøre endringer i porteføljer eller ta defensive tiltak, som å redusere posisjoner på beholdninger når et salg ser uunngåelig ut.
Kritikere hevder en hands-off-tilnærming kan være skadelig, spesielt under et bjørnemarked. En aktiv forvalter kan rotere mellom sektorer for å beskytte investorer mot perioder med volatilitet. Et passivt fond som sjelden tilpasser seg markedsforholdene, er derimot tvunget til å ta støyten av et trekk.
Til slutt, et annet bemerkelsesverdig problem med passive ETFer er at mange av indeksene de sporer er kapitaliseringsvektet. Det betyr at jo større aksjens markedsverdi er, desto høyere er vekten i en investeringsportefølje. En ulempe med denne tilnærmingen er at den reduserer diversifisering og etterlater passive ETFer vektet mot store aksjer i markedet.
##Høydepunkter
Passive ETFer er imidlertid underlagt total markedsrisiko, mangler fleksibilitet og er tungt vektet til de høyest verdsatte aksjene når det gjelder markedsverdi.
En passiv ETF er et kjøretøy som søker å gjenskape ytelsen til det brede aksjemarkedet eller et segment av det ved å speile beholdningen til en utpekt indeks.
– De tilbyr lavere utgiftsforhold, økt åpenhet og større skatteeffektivitet enn aktivt forvaltede fond.
